Kan arvingene kreve at legatene i testamentet betales før de selv får arv?
Ja, legatene i testamentet skal oppfylles før resten av arven deles mellom arvingene, men først etter at kreditorene er dekket eller sikret. Det følger av arveloven § 124. Rekker ikke boet til alle legatene, skal de avkortes forholdsmessig, og en bestemt ting går foran en pengesum. Legater som forfaller senere, kan det settes av penger til.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Rekkefølgen: kreditorene, så legatene, så arvingene
Et legat er en bestemt gave i et testament, for eksempel en sum penger til en venn eller et maleri til en nevø. Når boet skal gjøres opp, gjelder en fast rekkefølge.
Først kommer gjelden. Arvingene skal sørge for at boets og arvelaterens forpliktelser dekkes, og arvinger som har påtatt seg ansvaret, kan kreve at forfalte krav betales før noe deles ut, jf. § 123. Er det midler igjen etter at kreditorene er dekket eller sikret, skal kravene etter testamentet oppfylles før resten av arven fordeles mellom arvingene. Det står i § 124.
Svaret på spørsmålet er altså at legatene kommer foran arvingenes egen arv. Arvingene kan ikke ta sin del først og la legatmottakeren vente på det som blir til overs.
I praksis går arvingene frem slik. De sjekker først at testamentet er gyldig. Deretter dekker de gjelden eller setter av penger til den, helst etter at proklamafristen er utløpt. Så regner de ut hva legatene skal være, og betaler dem ut. Til slutt deler de resten. Begravelsen og kostnadene ved selve skiftet kommer foran dette, slik at det er det som blir til overs, som legatene regnes av.
Hva som ligger innenfor rammen av testamentet
Paragraf 124 gjelder bare krav som ligger innenfor det arvelateren kunne rå over. Har avdøde barn, har de pliktdelsarv, som er to tredeler av formuen, men aldri mer enn 15 ganger folketrygdens grunnbeløp per barn eller linje. Gaver i testamentet som går utover det barna har krav på, må ikke oppfylles med den delen.
Det betyr at legatmottakere først kan få fullt oppgjør når det er rom for det. Er det barn, må du regne ut pliktdelen før du betaler ut legater. Er det ingen barn, har ikke foreldre og søsken pliktdelsvern, og testamentet kan fritt gi bort alt. Er det ektefelle eller samboer, kan egne regler om minstearv gjelde i tillegg.
Er testamentet ugyldig, er det heller ikke noe legat å betale. Arvinger som mener det, må varsle tingretten innen seks måneder, jf. § 65.
Når boet ikke strekker til
Noen ganger er det mindre i boet enn det testamentet lover bort. Da skal det etter § 124 skje en forholdsmessig avkorting. Alle legatene blir redusert med samme prosent.
Ett unntak gjelder: en testamentsarving som skal ha en bestemt ting, går foran en testamentsarving som skal ha en pengesum. Det gjelder med mindre det er grunn til å tro at arvelateren mente noe annet. Ting går foran penger fordi tingen er det avdøde konkret ville at personen skulle ha.
Det betyr også at arvingene som ville arvet resten, ikke får noe hvis legatene sluker alt. Det kan virke hardt for dem, men det er testators vilje som gjelder, så lenge den ligger innenfor det loven tillater. Legatmottakere har på sin side ikke krav på mer enn det boet har.
legatene i Ivars testament
Ivar døde ugift og uten barn. Etter at gjelden og begravelsen var betalt, var det verdier for 260 000 kroner igjen, maleriet medregnet. Testamentet sa at venninnen Amina skulle ha 200 000 kroner, kollegaen Geir skulle ha maleriet fra stuen, som var verdt 100 000 kroner, og at resten skulle gå til søsteren Randi.
Legatene var på 300 000 kroner i verdi, men det var bare 260 000 kroner å fordele. Geirs legat var en bestemt ting, og den går foran. Han fikk maleriet. Resten, 160 000 kroner i penger, gikk til Amina, som dermed fikk 40 000 kroner mindre enn testamentet lovet. Randi, som var arving etter loven, fikk ingenting.
Hadde begge legatene vært penger, ville de blitt avkortet forholdsmessig. Da hadde 260 000 delt på 300 000 gitt 87 prosent, og Amina ville fått ca. 173 000 kroner og Geir ca. 87 000 kroner.
Legater som forfaller senere, og hva legatmottakeren bør gjøre
Noen legater forfaller først senere, for eksempel en sum som skal utbetales når en nevø fyller 25. Paragraf 124 sier at disse ikke trenger å utbetales nå, men arvingene må sette av penger til dem. Resten kan deles ut.
Personer som ikke deltar i skiftet, skal varsles om rettighetene sine, jf. § 119. Som legatmottaker bør du likevel ikke vente på det. Rett deg til arvingene og tingretten når du hører om dødsfallet. Retten etter testamentet kan bare gjøres gjeldende hvis minst én testamentsarving har varslet tingretten skriftlig innen seks måneder etter at testamentsarvingen fikk vite om dødsfallet og testamentet. Varselet er unødvendig hvis tingretten eller en av arvingene fikk vite om testamentet på annen måte i tide.
Kort oppsummert
- Kreditorene skal dekkes eller sikres først, deretter skal legatene i testamentet oppfylles, og så deles resten mellom arvingene.
- Arvingene kan kreve at legatene betales før de selv får arv, men det gjelder bare det som ligger innenfor det arvelateren kunne rå over.
- Rekker ikke boet til, avkortes legatene forholdsmessig, bortsett fra at en bestemt ting går foran en pengesum.
- Legater som forfaller senere, kan det settes av penger til.
- Legatmottakeren bør varsle tingretten innen seks måneder.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.