Kan arvingene kreve at gjelden betales før arven deles ut?

Hvem kan kreve at gjelden dekkes først?

Retten står i arveloven § 123. Der heter det at en arving som har påtatt seg ansvaret for arvelaterens forpliktelser, kan kreve at arvelaterens og boets forfalte forpliktelser blir dekket før noe av arven deles ut.

Retten gjelder altså ikke enhver arving. Den hører til dem som har signert overfor retten etter arveloven § 116, og som dermed hefter for gjelden. Arvinger som ikke har signert, hefter bare inntil verdien av arven. De har ikke samme lovfestede rett etter § 123. Beslutninger under skiftet krever som hovedregel enighet mellom arvingene (arveloven § 120), så en arving kan sjelden bli presset til å godta en utdeling mot sin vilje.

Lovens poeng er enkelt. Den som kan bli holdt personlig ansvarlig, skal få sikre at kreditorene er betalt før pengene forsvinner ut av boet.

Forfalt gjeld og gjeld som ikke har forfalt

Loven skiller mellom to typer krav.

For forfalt gjeld, altså gjeld som skulle vært betalt allerede, kan arvingen kreve at den dekkes før noe deles ut.

For gjeld som ikke har forfalt, kan arvingen kreve at det avsettes et beløp som dekker forpliktelsen. Eksempler er en avdragsplan som løper et par år til, eller en regning med forfall om noen måneder. Boet må da holde pengene tilbake, men trenger ikke betale før forfallsdatoen.

Sjekk datoene på hver faktura og hvert lån. Det er forfallsdatoen som avgjør hvilken gruppe kravet hører til, ikke når regningen kom i posten.

Unntaket er krav som er betryggende sikret med pant i boets eiendeler. Et boliglån med pant i leiligheten er det vanligste eksempelet. Siden banken har sikkerhet, er det ikke nødvendig å sette av penger til lånet.

I praksis starter dere med å lage en liste over alle kreditorer, med beløp og forfallsdato. Be om saldo fra bank og långivere, så dere ser hva som faktisk skyldes. Deretter vurderer dere hvilke krav som har forfalt, hvilke som forfaller senere, og hvilke som er sikret med pant. Først da vet dere hvor mye som kan deles ut.

Hvorfor det lønner seg å kreve det

Arvingen som har signert, risikerer å hefte fullt ut for gjelden. Er pengene delt ut og gjelden fortsatt står, kan kreditoren gå på ham. De andre arvingene har fått pengene, og han kan stå igjen med regningen mens de har brukt arven.

Ved å kreve gjelden betalt først holder arvingen risikoen hos boets midler. Samtidig sier arveloven § 122 at arvingene skal sørge for at forpliktelsene dekkes under skiftet. Kravet etter § 123 er derfor en rett som bygger på en plikt arvingene har uansett.

Når de andre arvingene vil ha penger nå

En av arvingene kan ønske penger før oppgjøret er klart. Beslutninger under skiftet krever enighet mellom arvingene, så en utbetaling av forskudd på arven må også den som har signert, godta. Han kan si nei så lenge gjelden ikke er dekket eller satt av.

Blir arvingene ikke enige, kan en arving kreve offentlig skifte (arveloven § 127). Da overtar tingretten og leder oppgjøret. Det er derfor ofte enklere å bli enige om en sum som settes av.

Forskudd kan også avtales skriftlig: arvingen får en delutbetaling, og alle skriver under på at beløpet skal trekkes fra arven senere.

Kort oppsummert

• Arvinger kan kreve at gjelden betales før arven deles ut, hvis de har påtatt seg ansvaret for avdødes forpliktelser etter § 116.
• Forfalt gjeld skal dekkes før noe av arven deles ut.
• For gjeld som forfaller senere, kan det kreves at et dekkende beløp settes av, med mindre kravet er sikret med pant i boets eiendeler.
• Beslutninger under skiftet krever enighet, og uenighet kan ende i offentlig skifte.
• Kravet beskytter mot å bli stående med regningen når pengene er delt ut.