Har arvingen som gjør jobben med skiftet krav på betaling?

Det finnes ingen lovfestet lønn for skiftearbeid

Den som leder et privat skifte, gjør en jobb på vegne av alle arvingene. Det kan være mange timer: telefon til banken, gjennomgang av papirer, visninger, kontakt med kreditorer, selvangivelse og tinglysing. Likevel er hovedregelen at arbeidet er gratis.

Arveloven § 119 beskriver oppgavene som skal eller bør utføres, men sier ikke noe om betaling. Den sier tvert imot at oppgavene kan fordeles til andre arvinger. Du har altså en plikt til å se til at skiftet gjennomføres, men ingen rett til honorar.

Det betyr ikke at du må jobbe gratis. Arvingene kan avtale godtgjøring. Det krever enighet, jf. arveloven § 120, siden beslutninger under skiftet krever enighet. Sier én nei, kan du ikke få betaling mot hans vilje.

Utgifter er noe annet enn lønn

Det du har lagt ut av egen lomme for boet, er en forpliktelse boet har overfor deg. Arvingene skal sørge for at boets forpliktelser dekkes før noe deles ut, jf. arveloven § 122. En arving som har påtatt seg gjeldsansvar, kan kreve at forfalte forpliktelser dekkes først, jf. § 123.

Typiske utgifter som tjener boet, er forsikring av boligen, strøm og oppvarming mens den står tom, takst, megleroppgjør og porto. Du kan også regne reiseutgifter hvis de er nødvendige for skiftet.

Ta vare på kvitteringer og skriv ned hva utlegget gjaldt. Arvingene kan bestride en utgift de mener ikke var nødvendig, så hold deg til det som er rimelig. Loven oppfordrer også til å føre oversikt over ut- og innbetalinger under skiftet (§ 119 bokstav l).

Slik avtaler dere godtgjøring

Skal du ha betalt, er det beste å gjøre det før jobben starter. En avtale i etterkant er mye vanskeligere, siden de andre da kan oppleve det som et krav.

Foreslå gjerne en av disse modellene:

• en timesats og et maksimalt antall timer, for eksempel 250 kroner timen opptil 60 timer
• en fast sum for hele skiftet
• en prosentandel av boets verdi, med tak

Skriv avtalen ned og få underskrift fra alle. Ta inn hva som dekkes, hvordan timene føres, og hva som skjer hvis boet tar lengre tid enn ventet. Er en av arvingene mindreårig, er det vergen som godtar på barnets vegne, så hold beløpet moderat og lett å forsvare.

Er det flere som jobber, bør godtgjøringen speile det. Oppgavene kan fordeles, og da kan det bli rimelig at hver som tar sin del, får sin del av betalingen. Det finnes ingen fast sats i loven. Sammenlign med hva tilsvarende hjelp koster, og hold deg til et beløp du trygt kan forsvare overfor de andre.

Hva hvis dere ikke blir enige?

Har ikke de andre arvingene godtatt godtgjøring, står du med hovedregelen: ingen lønn. Å trekke et beløp fra boet på egen hånd kan bli sett på som å ta penger som tilhører de andre. Gjør du det, kan de kreve beløpet tilbake.

Alternativet er å overlate jobben til noen andre. Oppgavene kan fordeles, og en arving kan be de øvrige om å ta sin del. Du kan også foreslå at arvingene krever offentlig skifte, der tingretten oppnevner en bostyrer som gjør arbeidet. Det koster penger, og dere må selv vurdere om det lønner seg.

Mange arvinger opplever at den som gjør jobben, ender med mer arbeid enn forventet. Sett derfor en sluttdato og et anslag på timer i avtalen, så ingen blir overrasket.

Et annet alternativ er å kompensere på annen måte. Den som har gjort jobben, kan for eksempel få overta en gjenstand til lavere pris, eller en litt større andel av innboet. Slikt er i realiteten en avtale om annen fordeling og krever enighet fra alle.

Kort oppsummert

• Loven gir ingen arving rett til godtgjøring for arbeid med skiftet.
• Dere kan avtale betaling. Det krever enighet fra alle arvingene.
• Utlegg som tjener boet, kan du få dekket fra boet. Ta vare på kvitteringene.
• Avtal sats og timer skriftlig før du begynner.
• Trekk aldri godtgjøring fra boet på egen hånd uten at de andre har sagt ja.