Kan én arving selge bilen til far uten de andres samtykke?

Hva loven krever for å selge bilen etter far

Når far dør, blir bilen hans en del av dødsboet. Den tilhører ikke den arvingen som har nøklene eller bruker den daglig. Skal bilen selges, er det en beslutning under skiftet, og da gjelder arveloven § 120: beslutninger under skiftet krever enighet mellom arvingene.

Dette gjelder uansett hvor mye bilen er verdt. En eldre bil til 25 000 kroner krever like mye enighet som en elbil til 400 000 kroner. Bakgrunnen er at verdiene skal fordeles mellom alle arvingene, ikke bare mellom de som tar seg av saken.

Loven gir ett unntak. Arvingene kan gi én eller noen av seg myndighet til å treffe beslutninger som er bindende for alle.

Skifteattest er ikke fullmakt til å selge

Mange tror at den som har skifteattesten, kan gjøre hva som helst med boets eiendeler. Det stemmer ikke helt. Den som skifteattesten er utstedt til, gjennomfører det private skiftet og kan fordele oppgaver, jf. arveloven § 119. Men oppgavene må utføres i tråd med § 120.

Du kan altså godt sette annonsen på nettet, ta bilder og innhente bud. Men selve salget, med pris og kjøper, må de andre arvingene godkjenne. En skriftlig melding fra hver av dem, for eksempel på SMS eller e-post, er et godt bevis.

Vil du ha frie hender, be om en skriftlig fullmakt. Den bør si at du kan selge bilen, til hvilken minstepris, og at salgssummen skal settes på boets konto.

Hva skjer hvis én arving selger likevel?

Å selge uten samtykke kan gi store problemer. Pengene tilhører arvingene i fellesskap, ikke den som solgte. Selger du bilen for 80 000 kroner og beholder pengene, har du tatt noe som tilhørte alle.

De andre arvingene kan kreve at salgssummen settes inn på boets konto og fordeles som resten av boet. Er bilen solgt for lavt, kan de kreve erstatning for tapet etter alminnelige regler. Det kan også ende i en tvist mellom arvingene, der hver av dem må være part personlig, jf. arveloven § 126.

Også kjøperen kan komme i en vanskelig stilling hvis det viser seg at ikke alle arvingene sto bak. Sørg derfor for å ha samtykkene på plass før du signerer.

Mens bilen står i boet, bør dere avtale hvem som bruker den, hvem som betaler forsikring og drivstoff, og hvem som har nøklene. Bruker én arving bilen daglig uten avtale, kan de andre kreve at hun betaler for bruken eller leverer den tilbake. En enkel e-post med avtalen er nok.

Slik løser dere det uten tvist

Det enkleste er å bli enige skriftlig. Send en melding til alle arvingene med bildene, prisforslaget og en frist for å svare. Be om «ja» fra hver. Det er nok til å dokumentere enigheten.

Vil en av dere overta bilen, kan den som overtar, betale ut de andre etter verdi. Bruk takst, eller finn en pris to av arvingene er fornøyd med. Er bilen eldre, kan en bruktbilmegler eller en nettannonse gi en rimelig pekepinn.

Husk at bilen skal tas vare på til den er solgt. Etter arveloven § 119 skal eiendelene sikres og holdes i stand, og forsikringen bør ordnes. Slutter forsikringen å gjelde, og bilen blir skadet, kan det bli spørsmål om hvem som er ansvarlig.

Blir dere ikke enige, kan hver arving kreve offentlig skifte, der en bostyrer tar beslutningene.

Skal du ta bilen over selv, trenger du ikke vente til alt annet er klart. Bli enige om pris og gjør et oppgjør i boet. Er bilen leaset eller finansiert, må dere sjekke hva som gjelder før salget.

Kort oppsummert

• Én arving kan ikke selge bilen alene i privat skifte. § 120 krever enighet mellom arvingene.
• Skifteattest er ikke det samme som fullmakt til å selge.
• Solgt uten samtykke, tilhører pengene arvingene i fellesskap, og de kan kreve dem inn på boets konto.
• Be om skriftlig samtykke eller en klar fullmakt før salg.
• Ved varig uenighet kan hver arving kreve offentlig skifte.
• Bilen skal sikres og forsikres så lenge den står i boet.