Arver jeg tanten min hvis hun ikke har barn?
Du arver tanten din bare hvis hun mangler barn og ektefelle, hennes foreldre er døde, og din egen forelder (tantens søsken) er død. Da går forelderens del til deg og dine søsken. Lever din forelder, arver ikke du, men forelderen. Finnes ingen arvinger, kan tanten bestemme noe annet i testament.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hvorfor tantens nevøer og nieser ofte står bakerst
Når tanten din dør, tenker mange at «familie» betyr at nevøer og nieser arver. Slik er det bare noen ganger.
Loven går i rekkefølge. Først kommer tantens egne barn. Har hun ingen, går arven til foreldrene hennes, jf. arveloven § 5. Er en av dem død, går hans eller hennes del til vedkommendes barn, altså tantens søsken, med lik andel på hver gren. Er et søsken døde, går søskenets del til søskenets barn, det vil si deg som nevø eller niese.
Det betyr at du ikke arver «som nevø». Du arver i stedet for din forelder, og bare hvis din forelder er død. Er forelderen i live, tar forelderen sin del, og du tar ingenting.
Berit og tre i familien
Berit (67) var ugift og barnløs. Foreldrene er døde. Hun hadde to søsken, Olav og Gunnar. Olav døde i 2018 og etterlot datteren Nina (40) og sønnen Sander (36). Gunnar (65) lever. Berit etterlater 2 000 000 kroner. Hun skrev ikke testament.
Foreldrene er døde, så arven går til dem som er deres barn. Gunnar og Olavs gren er hver sin gren. Olavs del er 1 000 000 kroner og deles likt mellom Nina og Sander: 500 000 kroner hver. Gunnar får 1 000 000 kroner.
Hadde Olav levd, ville han og Gunnar fått 1 000 000 kroner hver, og Nina og Sander ingenting. Nina og Sander får altså arve fordi faren deres er død, ikke fordi de er nevø og niese.
Hadde begge brødrene vært døde, ville Gunnars barn og Olavs barn delt arven mellom seg, hver gren med halvparten. Det som avgjør, er om nevøenes og niesenes egen forelder lever.
Når tanten har ektefelle, samboer eller andre arvinger
Er tanten gift, endres regnestykket. Etter arveloven § 9 får ektefellen halvparten av arven når de nærmeste slektsarvingene er foreldre eller deres etterkommere, og minst seks ganger folketrygdens grunnbeløp (6 G, i dag 819 294 kroner). Resten deles som i eksempelet.
Hvis tanten ikke har noen av slektningene som nevnt i § 5, kommer neste rekke inn: tantens besteforeldre og deres barn og barnebarn, jf. § 6. Da er det tantens egne tanter, onkler og søskenbarn som kan arve, ikke du. Er hun gift og slektningene bare er så fjerne, får ektefellen alt.
En samboer uten felles barn med tanten arver ikke noe etter loven. Hun kan imidlertid være ført inn i et testament.
Hvem du regnes som i denne sammenhengen
Ordene tante og onkel er ikke juridiske begreper i arveloven. Loven snakker om slektsarvinger i bestemte rekker. Din tante er enten din mors eller fars søster, eller hun er gift med din onkel. Er hun din mors eller fars søster, kommer du inn som tantens søskens barn.
Er tanten gift med din onkel, men ikke i slekt med deg, er hun din tante bare ved giftermål. Da arver du henne ikke, med mindre hun har skrevet testament til din fordel. Det samme gjelder tanter som er søstre av stefaren eller stemoren din. Slektskapet i loven er rettslig slektskap, ikke tilknytning.
Skal du kontrollere hvor du står, er det enkleste å tegne et familietre med tanten øverst og se om foreldrene hennes eller søsknene hennes lever.
Hva som skjer når ingen kan arve
Har tanten verken livsarvinger, foreldre og deres etterkommere, eller besteforeldre og deres barn og barnebarn, og heller ingen ektefelle, går formuen etter arveloven § 76 til frivillig virksomhet til fordel for barn og unge. Departementet kan i særlige tilfeller etter søknad bestemme at hele eller deler av formuen skal gå til slektninger eller andre som har stått den avdøde nær. Det kan være aktuelt for en nevø som har tatt hånd om tanten gjennom mange år.
Du kan få mer med testament
Tanten din kan bestemme hvem som skal arve. Hun har ingen livsarvinger, så ingen har pliktdel. Er hun gift, kan ektefellen ikke fratas minst 6 G ved testament (arveloven § 10). Utover det står hun fri.
Vil tanten fordele arven på en annen måte, kan hun skrive testament. Testamentet må være skriftlig og underskrevet av henne, og to vitner må bevitne underskriften. Det finnes en egen artikkel om hvordan man skriver et gyldig testament.
Kort oppsummert
- Du arver tanten din bare hvis hun har ingen barn, foreldrene hennes er døde, og din egen forelder er død.
- Er din forelder i live, arver forelderen og ikke du.
- Er tanten gift, tar ektefellen halvparten, minst 6 G.
- Uten slektsarvinger går arven videre til besteforeldre og deres barn, og til sist til frivillig virksomhet for barn og unge.
- Du kan arve mer eller mindre hvis tanten har skrevet testament.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.