Arver søskenbarn hverandre?

Rekke tre i arvereglene

Arveloven deler slektsarvingene inn i rekker. Den første rekken er livsarvingene, altså barn og barnebarn (arveloven § 4). Den andre er foreldrene og deres etterkommere, det vil si søsken, nevøer og nieser (§ 5). Den tredje rekken er besteforeldrene og deres etterkommere, og det er her søskenbarn hører hjemme (§ 6).

Rekkene går i rekkefølge. Så lenge noen i en tidligere rekke kan arve, kommer ingen fra en senere rekke til. Skal søskenbarn arve, må det altså ikke finnes noen i de to første rekkene.

Loven setter en grense: fjernere livsarvinger etter besteforeldrene enn deres barnebarn har ikke arverett etter loven. Tanter, onkler og søskenbarn kan altså arve, men tremenninger og andre fjernere slektninger kan ikke.

Når et søskenbarn faktisk arver

Et søskenbarn er barnebarn av besteforeldrene. Loven lar arven gå til besteforeldrene eller til deres livsarvinger, men regelen for hvordan den deles, følger § 5: Er et barn av besteforeldrene (en tante eller onkel) i live, tar vedkommende sin del. Er vedkommende død, går delen til barnet, altså til søskenbarnet.

Det betyr at søskenbarnet slipper til bare i ett tilfelle: tanten eller onkelen på samme side av slekten er død. Lever de, arver de, og søskenbarnet får ingenting.

Er den avdødes besteforeldre i live, arver de først. Det er sjelden, men skjer når den avdøde var ung, barnløs og uten søsken. Dør en av dem, går hans eller hennes del til barna, altså til tantene og onklene.

Slik finner du ut om du er arving

Tegn et enkelt familietre med den avdøde øverst. Gå så gjennom rekkene i tur og orden.

Først: hadde den avdøde barn eller barnebarn? Da er du ikke arving som søskenbarn. Så: lever foreldrene, eller finnes søsken, nevøer eller nieser? Da stopper det der. Til sist, i rekke tre: hvem av den avdødes besteforeldre eller deres barn og barnebarn lever? Først da er du på banen, og bare hvis din egen forelder, altså tanten eller onkelen til den avdøde, er død.

Merk også at samme søskenbarn kan komme inn fra begge sider. Et søskenbarn fra mors side og et fra fars side deler ikke likt per hode, men etter sidene: arven deles først i to, og så innenfor hver side. Har den ene siden mange arvinger og den andre bare én, kan et enkelt søskenbarn få mer enn hvert av mange andre.

Tegningen er også nyttig å ha med om du tar kontakt med den som skifter boet. Den viser raskt hvem som står foran deg i køen.

Når det finnes ektefelle eller samboer

Er Tormod gift, endrer bildet seg. Etter arveloven § 9 arver ektefellen alt når det verken er livsarvinger eller foreldre eller deres etterkommere. Søskenbarn og andre i den tredje rekken står da helt uten arv.

Det er altså ektefellen, ikke søskenbarna, som tar boet hvis det ikke finnes barn, foreldre eller søsken med etterkommere.

En samboer arver ikke etter loven uten felles barn. Har Tormod hatt en samboer i mange år, men ikke felles barn, går arven til slektningene, med mindre han har skrevet testament til samboerens fordel. Se samboers rett til arv.

Hva som skjer når det ikke finnes søskenbarn

Er det ingen i noen av rekkene som kan arve, går formuen etter arveloven § 76 til frivillig virksomhet til fordel for barn og unge. I særlige tilfeller kan departementet etter søknad bestemme at hele eller deler av formuen skal gå til slektninger eller andre som har stått den avdøde nær.

Dette er altså sluttstasjonen. Mange av de eldre som ikke har familie, ønsker å bestemme dette selv, og skriver testament. Der kan søskenbarn eller venner få en del, og testamentet gjelder fullt ut når ingen har pliktdel.

Kort oppsummert

• Søskenbarn arver hverandre først når ingen i rekke én og to kan arve.
• Rekke tre er besteforeldrene og deres barn og barnebarn; søskenbarn er barnebarn.
• Et søskenbarn arver bare hvis tanten eller onkelen på samme side er død.
• En gjenlevende ektefelle arver alt foran søskenbarn.
• Fjernere slektninger enn søskenbarn arver ikke etter loven, men kan få arv ved testament.