Arver nieser og nevøer når søsknene til avdøde er døde?

Når arver nieser og nevøer?

Spørsmålet kommer ofte etter at en ugift og barnløs onkel eller tante har dødd. Loven bygger på gruppene av slektninger, og nieser og nevøer ligger i den andre gruppen, sammen med søsknene. Første gruppe er barna til avdøde. Finnes det ingen barn eller barnebarn, går arven til foreldrene, og først når begge foreldrene er døde, kommer søsknene og søskenbarna inn.

Loven sier det slik i arveloven § 5: Foreldrene arver likt. Er en forelder død, går den forelderens del til hans eller hennes livsarvinger (barn og barnebarn), med lik andel på hver gren. Avdødes søsken er forelderens barn, og nieser og nevøer er forelderens barnebarn. Derfor kaller man dem arvinger i «foreldrenes linje».

Hvorfor foreldrene går foran

Det hjelper å tenke i linjer. Hver forelder har sin halvdel av arven å dele ut. Lever moren, tar hun sin halvdel selv. Er hun død, går halvdelen videre nedover i hennes etterkommere: først avdødes søsken, og for et søsken som også er dødt, søskenets barn.

Dør den ene forelderen uten å etterlate seg barn som er i live, ender hele arven hos den andre forelderen eller hennes etterkommere. Lever begge foreldrene, arver de alt, og verken søsken eller nieser og nevøer får noe. Det er altså ikke nok at et søsken er dødt. Barna til søskenet må også ha en vei inn, og den veien går via foreldrene som er døde.

Slik deles arven mellom søsken og søskenbarn

Reglen om «lik andel på hver gren» betyr at hvert søsken utgjør en gren. Et søsken som lever, tar hele grenens andel. Er søskenet dødt, deles andelen likt mellom barna deres. Er et av disse barna også dødt, går dets del videre til dets barn.

Nieser og nevøer arver altså ikke like mye som sine foreldre ville gjort, bare fordi det er flere av dem. Antall barn i en gren påvirker ikke størrelsen på grenen.

Et eksempel. Berit Haugland (63) dør ugift og uten barn. Begge foreldrene er døde. Hun hadde tre søsken: Arne, Liv og Torbjørn. Torbjørn døde for fem år siden og etterlot seg to barn, Mina og Sander. Boet har en nettoverdi på 2 400 000 kroner, og det finnes ikke testament.

Fordelingen blir slik:

• Arne får 800 000 kroner (en tredel).
• Liv får 800 000 kroner (en tredel).
• Torbjørns gren får 800 000 kroner, som deles likt mellom Mina og Sander med 400 000 kroner hver.

Hadde Torbjørn hatt fem barn, ville de fem delt de samme 800 000 kronene. Hadde han ikke hatt noen etterkommere, ville de to andre søsknene delt hele boet og fått 1 200 000 kroner hver.

Halvsøsken og søsken som ikke har barn

Halvsøsken arver gjennom den forelderen de har felles med avdøde. En halvbror på morssiden er altså med når morens halvdel deles, men han tar ikke del i farens halvdel. Fullsøsken har begge foreldrene felles med avdøde og er med på begge sider.

Et søsken som er dødt uten å ha barn, har ikke noen gren som kan tre inn. Andelen deles da mellom de andre søsknene og deres barn.

Hvis avdøde har ektefelle, samboer eller testament

Alt dette gjelder når avdøde ikke har ektefelle eller samboer med arverett. Etterlater avdøde seg en ektefelle, tar ektefellen halvparten av arven, og minst seks ganger folketrygdens grunnbeløp (G), når de nærmeste arvingene ellers er foreldre eller søsken og deres barn, jf. arveloven § 9. Resten fordeles så på måten som er beskrevet her. Nieser og nevøer får altså en mindre del.

Et testament kan også endre bildet. Avdøde kan fritt bestemme over hele formuen når det ikke finnes barn, så lenge testamentet er gyldig. Nieser og nevøer har ingen pliktdel, siden bare avdødes egne barn har det. Uten testament følger arven loven.

Det finnes én særregel for den som dør tidlig. Dør avdøde før fylte 25 år, og foreldrene verken var gift eller samboende da den første av dem døde, går halvparten av arven til besteforeldrene på den døde forelderens side. Det er et unntak som sjelden kommer opp for voksne som etterlater seg nieser og nevøer.

Hva hvis niesen eller nevøen også er død?

Rekken stopper ikke ved nieser og nevøer. Arveloven § 5 taler om «livsarvinger», og det omfatter barn, barnebarn og så videre nedover. Er en niese død og har barn, trer de inn i hennes sted. Det finnes ingen grense nedover, slik det gjør for besteforeldrenes slekt.

Anta at Torbjørn i eksempelet over hadde hatt en datter, Mina, som døde før Berit, og at Mina hadde to barn. Disse barna ville delt Minas del av Torbjørns gren. Hver generasjon deler altså bare det som tilfalt grenen over.

Praktisk betyr det at en arvesak etter en barnløs ofte involverer mange fjernere slektninger som aldri har hørt om hverandre. Skifteretten må finne dem alle, siden alle som har arverett, skal få sin del.

Kort oppsummert

• Nieser og nevøer arver når avdøde ikke har barn, begge foreldrene er døde og niesens eller nevøens forelder er død.
• Lever en av foreldrene, arver forelderen først, og søsken kommer bare inn i den døde forelderens sted.
• Arven deles med lik andel på hver gren. Barna deler sitt døde søskens andel, og bare den.
• Har avdøde ektefelle, tar ektefellen først sin del, og nieser og nevøer deler resten.
• Nieser og nevøer har ingen pliktdel, så et gyldig testament kan gå foran.