Arver halvsøsken like mye som helsøsken?
Nei, halvsøsken arver normalt ikke like mye som helsøsken. Et halvsøsken arver bare gjennom den ene felles forelderen, mens et helsøsken arver gjennom begge. Er begge foreldrene døde og barnet har ett helsøsken og ett halvsøsken, får helsøsknet ofte dobbelt så mye. Reglene gjelder bare når den avdøde ikke har egne barn, og bare når foreldrene er døde.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Når søsken i det hele tatt arver
Søsken kommer ikke først i køen. Har den avdøde egne barn, arver barna alt (etter at ektefellen har fått sitt). Først når det ikke finnes barn eller barnebarn, går arven til foreldrene, jf. arveloven § 5.
Lever begge foreldrene, arver de likt, og søsknene får ingenting. Er en forelder død, går hans eller hennes del videre til forelderens egne barn, altså den avdødes søsken, med lik andel på hver gren. Det er her halvsøsken kommer inn.
Er den ene forelderen død uten å etterlate seg barn, går hele arven til den andre forelderen eller til hans eller hennes barn. Søsken arver altså ikke direkte som egen gruppe, men gjennom foreldrenes linjer.
Hvorfor halvsøsken får mindre
Loven deler arven først i to like deler: én for hver forelder. Hver del går videre til den forelderens livsarvinger.
Et helsøsken har begge foreldrene felles med den avdøde. Det er barn av mor og barn av far, og får derfor en andel fra begge sider. Et halvsøsken har bare én av dem felles og får en andel fra bare den siden.
Tenk på det som to potter. Morens pott deles mellom alle morens barn, og farens pott mellom alle farens barn. Et helsøsken sitter ved begge potter. Et halvsøsken sitter ved én. Derfor blir halvsøskenets del ofte halvparten, når antallet søsken på hver side er likt. Om resultatet blir akkurat halvparten, avhenger av hvor mange barn hver forelder fikk.
tre søsken og en bror som døde uten barn
Kari (52) dør ugift og uten barn. Hun etterlater 1 200 000 kroner. Foreldrene, Arne og Berit, er døde.
Kari hadde tre søsken. Jon er barn av både Arne og Berit, altså helbror. Lise er Arnes datter fra et tidligere forhold. Tor er Berits sønn fra et senere forhold. Utenom dem lever ingen som kan arve.
Farens pott er 600 000 kroner. Den deles mellom Arnes barn som lever, Jon og Lise: 300 000 kroner hver. Morens pott er også 600 000 kroner, delt mellom Jon og Tor: 300 000 kroner hver.
Jon får dermed 600 000 kroner, Lise 300 000 og Tor 300 000. Helbroren får altså dobbelt så mye som hver av halvsøsknene.
Når ett av søsknene er dødt
Er et søsken dødt og har egne barn, går søskenets del til dem. Det heter at de arver «med lik andel på hver gren». Døde Lise i eksempelet over og etterlot to barn, ville hennes 300 000 kroner delt seg likt mellom dem, 150 000 hver.
Har et søsken dødd uten barn, faller grenen bort, og de andre i samme pott deler videre. Jon ville da fått også Lises del av farens pott, og dermed 600 000 + 300 000 = 900 000 kroner av en arv på 1 200 000 kroner, mens Tor beholdt sine 300 000 kroner.
Hvor man vokste opp, spiller ingen rolle. Et halvsøsken som aldri har truffet den avdøde, arver på samme måte som et som vokste opp i samme hus. Det som teller, er hvem som er foreldre i rettslig forstand.
Når bare den ene forelderen lever, eller begge
Det er lett å tro at søsken alltid deler med hverandre. Det gjør de bare når foreldrene er døde.
Lever begge foreldrene, er det foreldrene som arver, hver med halvparten. Søsknene, hele som halve, står uten arv. Det er heller ikke noe poeng at et søsken har pleid den avdøde mer enn de andre.
Lever bare én forelder, og den andre er død uten å etterlate seg andre barn enn den avdøde, får den som lever hele arven. Hadde den døde forelderen andre barn, for eksempel et halvsøsken til den avdøde, går den døde forelderens del til disse barna i stedet. Da kan et halvsøsken få arve selv om en forelder lever, fordi hver forelders del regnes for seg.
Er du usikker på hvor du står i rekkefølgen, kan du lese om arverekkefølgen.
Hvis den avdøde var gift
Er den avdøde gift, endrer regnestykket seg. Etter arveloven § 9 arver ektefellen halvparten av arven når de nærmeste slektsarvingene er foreldrene eller deres etterkommere, og minst 6 ganger folketrygdens grunnbeløp. Med grunnbeløp 136 549 kroner er 6 G 819 294 kroner.
Den andre halvdelen deles som i eksempelet. Hadde Kari vært gift og etterlatt de samme 1 200 000 kronene, ville ektefellen fått 600 000. Minstearven på 819 294 kroner er høyere, og da får ektefellen 819 294 kroner. Resten, 380 706 kroner, deles mellom søsknene etter de to pottene.
Finnes ingen slektsarvinger i det hele tatt, arver ektefellen alt.
Ønsker en person at søsknene skal få lik del, eller at noen skal utelates, kan det gjøres i testament. Søsken har ingen pliktdel, så den som skriver testamentet, kan fritt fordele sin formue. Se hvem som arver uten testament for hele rekkefølgen.
Kort oppsummert
- Arver halvsøsken like mye som helsøsken? Normalt ikke: de arver bare gjennom den ene felles forelderen.
- Søsken arver bare når foreldrene er døde og den avdøde ikke har barn.
- Arven deles i to like deler, én per forelder, og hver del deles mellom den forelderens barn.
- Et helsøsken får andel fra begge deler, og får ofte dobbelt så mye som et halvsøsken.
- Ektefellen tar halvparten, minst 6 G, og søsknene deler resten.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.