Arver et bortadoptert barn sine biologiske besteforeldre?

Arveretten følger rettslig foreldreskap

Etter arveloven § 7 gjelder arverett i slekten bare foreldreskap som følger av barneloven, adopsjonsloven eller annen lov. Slektskap i biologisk forstand teller ikke i seg selv, bare det rettslige foreldreskapet.

Når et barn adopteres, er målet etter adopsjonsloven § 1 varige rettslige bånd som tilsvarer forholdet mellom barn og foreldre. Etter § 24 får adoptivbarnet og dets etterkommere samme rettslige stilling som om barnet var adoptivforeldrenes egenfødte barn. Barnet inngår dermed i adoptivfamiliens slekt, og det er den slekten barnet arver etter.

Av det følger at de biologiske besteforeldrene ikke lenger er barnets besteforeldre i arvelovens forstand. Et bortadoptert barn står utenfor linjen når de dør, på samme måte som ethvert annet barn som ikke er i slekt med dem.

Hva adopsjon gjør med arveretten

I praksis betyr dette:

• Barnet arver ikke de biologiske foreldrene etter loven.
• Barnet arver heller ikke deres foreldre, altså de biologiske besteforeldrene, og ikke tanter, onkler eller søsken i den opprinnelige slekten.
• Barnet har ikke pliktdel i den opprinnelige slekten.
• Barnet arver adoptivforeldrene og deres slekt på samme måte som et egenfødt barn.

Reglene virker i begge retninger. De biologiske besteforeldrene arver heller ikke barnet etter loven.

Stebarnsadopsjon er et unntak

Stebarnsadopsjon betyr at en ektefelle adopterer den andre ektefellens barn. Adopsjonsloven § 13 krever at den andre ektefellen samtykker, og at den som vil adoptere, har oppfostret barnet i minst fem år. Unntak fra oppfostringstiden kan gjøres når det er særlige grunner.

Her er mønsteret annerledes. Den av foreldrene som er gift med adoptanten, forblir rettslig forelder. Barnet beholder altså sin tilknytning til den forelderen og til hennes eller hans slekt, og arver fortsatt de besteforeldrene. Det er forholdet til den andre biologiske forelderen og dennes slekt som ryddes bort. Barnet får samtidig nye rettigheter etter stefaren eller stemoren som adopterte.

Du finner mer om dette i stebarnsadopsjon: vilkår og saksgang.

Testament er veien inn

Selv om loven ikke gir arveretten, kan den som vil gi barnet arv, bestemme det i testament. De biologiske besteforeldrene står fritt til å la barnet få noe, så lenge testamentet oppfyller formkravene og respekterer pliktdelen til egne barn. Barnet er da en vanlig testamentsarving, ikke en lovbestemt arving.

Et eksempel. Solveig (79) har en datter, Marit (52), som fikk en sønn som tenåring og fødte ham bort til adopsjon. Gutten, Kasper (31), er adoptert av familien Strand. Solveig dør, og boet er verdt 2 400 000 kroner. Hun har ikke testament.

• Marit er Solveigs eneste barn og arver alt, 2 400 000 kroner.
• Kasper er ikke Solveigs barnebarn rettslig, så han får ingenting etter loven.

Hadde Solveig skrevet et testament med 200 000 kroner til Kasper, ville han fått det som testamentsarving. Marit har pliktdel på to tredeler, 1 600 000 kroner, så Solveig kunne fritt gi bort inntil 800 000 kroner.

Utenlandsk adopsjon og voksenadopsjon

Reglene gjelder også når adopsjonen skjedde i utlandet. Adopsjonsloven § 49 sier at en utenlandsk adopsjon som er anerkjent i Norge, har samme rettsvirkning som en norsk adopsjon, hvis ikke annet følger av overenskomst med en annen stat. Et barn som er adoptert fra eller til Norge, står derfor rettslig i samme stilling.

For voksenadopsjon sier § 16 at det i vurderingen skal legges vekt på den familietilknytningen som faller bort ved adopsjonen. Det peker på det samme: Adopsjon bytter ut den rettslige slekten med en ny. Skal en voksen adopteres, må søkeren dessuten ha oppfostret personen i minst seks år, med mindre andre særlige grunner taler for adopsjon.

Blir et adoptert barn adoptert på nytt, faller barnets rettslige stilling overfor de første adoptivforeldrene og deres slekt bort, sier § 26.

Når det adopterte barnet selv dør

Omvendt gjelder det samme. Dør det adopterte barnet uten ektefelle og barn, er det adoptivforeldrene som arver, etter arveloven § 5, og ikke de biologiske foreldrene. Har barnet egne barn, er de barnets livsarvinger og arver etter barnet. Adopsjonsloven § 24 gir nemlig adoptivbarnet og dets etterkommere samme stilling som egenfødte i adoptivfamilien.

Det er altså hele tiden rettslig slektskap som teller, ikke biologisk. Den biologiske tilknytningen kan likevel følges opp på andre måter, for eksempel gjennom testament eller gaver.

Hva hvis barnet ikke vet om slekten?

Mange bortadopterte vokser opp uten å kjenne den opprinnelige slekten. En voksen adoptert har rett til å få opplyst hvem de opprinnelige foreldrene er (adopsjonsloven § 39). Les mer i innsyn i adopsjonspapirer for voksne adopterte. Retten til opplysninger gir ikke arverett. Den gjør bare at barnet kan oppsøke slekten sin hvis det vil.

Kort oppsummert

• Et bortadoptert barn arver ikke sine biologiske besteforeldre etter loven.
• Adopsjon gjør adoptivforeldrene til barnets rettslige foreldre, og barnet arver adoptivfamilien.
• Ved stebarnsadopsjon beholder barnet tilknytningen til den forelderen som er gift med adoptanten.
• En biologisk besteforelder kan gi barnet arv ved testament, innenfor pliktdelen til egne barn.