Arv etter barnløse med helsøsken og halvsøsken: regneeksempel

Slik tenker loven: to kull, to halvdeler

Arveloven § 5 sier at arven går til foreldrene hvis avdøde ikke har barn. Foreldrene arver likt. Er en forelder død, går dennes del til hans eller hennes livsarvinger med lik andel på hver gren.

Tenk deg to kull: barna til mor og barna til far. Helsøsken står i begge kullene, siden de har både samme mor og samme far. Halvsøsken står bare i ett.

Regelen er ikke å regne hvor mange søsken som finnes og dele likt på dem. Den er å dele først i to halvdeler og så dele hver halvdel for seg. Det er dette som gir helsøsken mer enn halvsøsken.

Regneeksempel steg for steg

Roger er 58, ugift og barnløs. Han dør og etterlater 2 400 000 kr uten testament. Begge foreldrene, Arne og Wenche, er døde. Rogers søsken er:

• Liv og Odd, helsøsken med samme mor og far som Roger
• Silje, halvsøster på morssiden (Wenches datter fra et tidligere forhold)
• Tor, halvbror på farssiden (Arnes sønn fra et tidligere ekteskap)

Steg 1: Del arven i to halvdeler, en for hver forelder. 2 400 000 delt på to er 1 200 000 kr.

Steg 2: Del morens halvdel på morens barn utenom Roger. Det er Liv, Odd og Silje, tre grener. 1 200 000 delt på tre er 400 000 kr hver.

Steg 3: Del farens halvdel på farens barn utenom Roger. Det er Liv, Odd og Tor. Også her 400 000 kr hver.

Steg 4: Legg sammen. Liv får 400 000 + 400 000 = 800 000 kr. Odd får 800 000 kr. Silje får 400 000 kr. Tor får 400 000 kr. Summen er 2 400 000 kr.

Helsøsken får altså 800 000 kr hver, halvsøsken 400 000 kr hver. Det er ikke tilfeldig, men en direkte følge av at foreldrene deler arven først.

Når et søsken er dødt

Var ett av søsknene døde før Roger, tar barna dets plass. Si at Odd døde for noen år siden og etterlot døtrene Maja og Sander. Odds andel i hver halvdel er 400 000 kr, til sammen 800 000 kr. Disse 800 000 kr deles likt mellom Maja og Sander, 400 000 kr hver. Liv, Silje og Tor får det samme som før.

Hadde Odd ikke hatt barn, ville beløpet gått til de andre i samme kull. Morens halvdel på 1 200 000 kr ville da deles på Liv og Silje, 600 000 kr hver. Farens halvdel ville deles på Liv og Tor, 600 000 kr hver. Liv ville da fått 1 200 000 kr, Silje og Tor 600 000 kr hver.

Det er ordlyden «lik andel på hver gren» som styrer dette. Se også hvem arver hvis avdøde ikke har barn for hele rekkefølgen.

Når den ene forelderen ikke har andre barn

Anta at Wenche aldri fikk andre barn enn Roger, så Liv og Odd er hans halvsøsken på farssiden, og Silje finnes ikke. Da har Wenche ingen livsarvinger som kan ta hennes halvdel, og § 5 tredje ledd sier at hele arven går til Arne eller hans livsarvinger. Arne er død, så hans barn arver alt: Liv, Odd og Tor deler 2 400 000 kr likt, 800 000 kr hver.

Det motsatte skjer hvis foreldrene lever. Lever både Arne og Wenche, får de 1 200 000 kr hver, og ingen av søsknene får noe. Lever bare Wenche, og Arne har andre barn, får hun halvdelen og Arnes barn den andre. Lever bare en forelder og den andre ikke har andre barn, får den som lever alt.

Når Roger var gift

Hadde Roger vært gift, ville ektefellen tatt halve arven etter arveloven § 9, men minst 6 ganger folketrygdens grunnbeløp, som er 819 294 kr. Ektefellen får da 1 200 000 kr, og de resterende 1 200 000 kr fordeles etter modellen over. Liv og Odd får 400 000 kr hver, Silje og Tor 200 000 kr hver.

Er det ingen slike slektsarvinger, tar ektefellen alt. Samboere har ikke arverett etter loven uten felles barn.

Testament kan endre fordelingen. Søsken har ingen pliktdel, så Roger kunne gitt alt til en venn eller til Silje alene.

Kort oppsummert

• Når avdøde er barnløs, deles arven først i to halvdeler, én per forelder (arveloven § 5).
• Hver halvdel går til den forelderens barn utenom avdøde, med lik andel på hver gren.
• Helsøsken står i begge halvdelene og får dobbelt så mye som halvsøsken i vanlige tilfeller.
• Er et søsken dødt, går dets del til barna. Mangler barn, øker delen for de andre i samme kull.
• En ektefelle tar halve arven, men minst 6 G, og kan dermed redusere søskens deler.