Henrik er selger og har fri disposisjon over en firmabil, som han også bruker privat på fritiden. En lørdag kjører han til hytta si med familien, og på veien kolliderer han med en annen bil på grunn av uoppmerksomhet. Ulykken skjer klokken to på en lørdag, langt fra jobben, og har ingenting med noen arbeidsoppgave å gjøre. Henrik lurer likevel på om arbeidsgiveren hans er ansvarlig, siden det tross alt var firmabilen som var involvert.

Arbeidstid er ikke det avgjørende

Det er en utbredt misforståelse at arbeidsgiveransvaret bare handler om hva som skjer «innenfor arbeidstiden» klokkeslettmessig. I realiteten er det den saklige sammenhengen med selve arbeidsoppgaven som er avgjørende etter skadeserstatningsloven § 2-1 — ikke tidspunktet i seg selv. Skaden må ha skjedd i anledning av tjenesten, altså i en rimelig og reell sammenheng med det arbeidet Henrik faktisk utfører for arbeidsgiveren.

For Henrik betyr dette at kollisjonen på lørdagen, på vei til hytta, med familien i bilen, ikke har noen sammenheng med jobben hans som selger i det hele tatt. At bilen tilfeldigvis eies av arbeidsgiveren, endrer ikke dette — det avgjørende er hva han faktisk gjorde da ulykken skjedde, ikke hvem som eier kjøretøyet han satt i. Kjøreturen var en ren privat aktivitet, og arbeidsgiveren er derfor normalt ikke ansvarlig for denne skaden etter § 2-1.

Motsatt eksempel: pålagt oppdrag utenfor vanlig arbeidstid

Bildet blir et annet dersom Henrik i stedet hadde kjørt for å hente en hastelevering til en kunde på oppdrag fra sjefen sin en søndag kveld, og krasjet under den turen. Her ville det vært en klar og direkte sammenheng mellom kjøringen og en konkret arbeidsoppgave, selv om det skjedde utenfor det som normalt regnes som ordinær arbeidstid. Dette illustrerer poenget: det er ikke klokkeslettet som avgjør, men om det som skjedde faktisk var en del av jobben.

Hva med beredskapsvakt og utrykning utenfor ordinær arbeidstid?

Et grensetilfelle som ofte skaper usikkerhet, er ansatte som har beredskapsvakt eller er pålagt å kunne rykke ut på kort varsel utenfor ordinær arbeidstid. Tenk deg at Tone, som er sykepleier, har hjemmevakt en natt og blir tilkalt av arbeidsgiveren for å rykke ut til et akuttoppdrag. På vei dit, i sin egen bil, kjører hun forbi et rødt lys i stresset og kolliderer med en syklist. Selv om dette skjer midt på natten, langt fra en vanlig arbeidsdag klokkemessig, vil turen normalt regnes som utført i anledning av tjenesten, fordi den er direkte utløst av et konkret arbeidsoppdrag hun var pålagt å utføre. Dette skiller seg tydelig fra Henriks helt private hytteturkjøring, nettopp fordi Tones kjøretur har sitt utspring i en arbeidsoppgave hun er satt til å løse, ikke i noe hun gjør av private grunner.

Hjemmekontor endrer heller ikke prinsippet

Stadig flere jobber deler av tiden fra hjemmekontor, og også her er det den saklige sammenhengen med arbeidet, ikke stedet, som avgjør. Skader du noe eller noen mens du utfører konkrete arbeidsoppgaver hjemmefra — for eksempel søler kaffe over en kollegas bærbare PC under et hjemmekontor-møte, eller mister taket over utstyr som skader noe i hjemmet ditt under et arbeidsrelatert videomøte — kan dette i prinsippet vurderes på samme måte som en skade som skjer på kontoret, fordi det fortsatt er selve arbeidsutførelsen som skaper risikoen. Har du derimot et rent privat uhell hjemme i pausen mellom to arbeidsoppgaver — for eksempel at du velter et vannglass over gulvet mens du lager deg en kaffekopp — ligger dette nærmere en ren privat hendelse, selv om den skjer i samme tidsrom som en ellers ordinær arbeidsdag.

Hva med grensetilfeller, som pendling eller firmafester?

Det finnes flere kjente gråsoner knyttet til tidspunkt og arbeidsgiveransvar, hvor svaret ikke alltid er opplagt. Den vanlige reisen til og fra jobb regnes normalt ikke som en del av selve tjenesten, siden risikoen ved en helt ordinær pendlerreise som regel anses lik for alle, uavhengig av jobb. Sosiale sammenkomster i regi av arbeidsgiveren, som julebord eller firmafester, kan derimot i noen tilfeller ligge nærmere det som regnes som «i anledning av tjenesten», særlig dersom arrangementet er initiert og finansiert av arbeidsgiveren og har et visst tilknytningspunkt til jobben — men også her avhenger vurderingen sterkt av de konkrete omstendighetene, og dette er egne temaer som fortjener grundigere behandling for seg.

Hva om firmabilen er en fast, godkjent frynsegode?

At Henrik har fri disposisjonsrett over firmabilen som en del av sin lønnspakke, betyr at han har lov til å bruke den privat — men det gjør ikke enhver privat kjøretur til en del av jobben hans i erstatningsrettslig forstand. Det er fortsatt selve aktiviteten, ikke eierskapet til kjøretøyet, som avgjør om skaden faller inn under arbeidsgiveransvaret. Henrik vil derfor normalt selv måtte forholde seg til den vanlige bilansvarsforsikringen (som gjelder uavhengig av hvem som eier bilen) for denne typen privat kjøreskade, ikke til et eget arbeidsgiveransvar etter skadeserstatningsloven.

Hva bør du tenke på hvis du bruker firmaets utstyr privat?

Vær bevisst på skillet mellom det som skjer i jobbsammenheng, og det som skjer privat, selv om det involverer arbeidsgiverens eiendeler. Sjekk gjerne hva som faktisk står i arbeidskontrakten eller bilordningen din om ansvarsforhold ved privat bruk, siden mange virksomheter regulerer dette konkret, for eksempel gjennom krav om at den ansatte selv har egen forsikringsdekning for privat kjøring, eller gjennom egne retningslinjer for bruk av firmaeiendeler utenfor jobb.

Kort oppsummert

  • Det avgjørende for arbeidsgiveransvaret er den saklige sammenhengen med arbeidsoppgaven, ikke klokkeslettet skaden skjedde på.
  • En rent privat aktivitet på fritiden faller normalt utenfor arbeidsgiveransvaret, selv om den skjer med firmaets utstyr, som en firmabil.
  • Et pålagt oppdrag utenfor vanlig arbeidstid kan derimot fortsatt regnes som i anledning av tjenesten.
  • Beredskapsvakt og pålagte utrykninger utenfor ordinær arbeidstid regnes normalt som en del av tjenesten, i motsetning til rene private kjøreturer.
  • Også ved hjemmekontor er det selve arbeidsutførelsen, ikke hvor du befinner deg, som avgjør om en skade faller inn under arbeidsgiveransvaret.
  • Grensetilfeller som pendling og firmaarrangementer er egne, mer sammensatte vurderingstemaer.