Kan arbeidsgiver vente med lønnen fordi en kunde ikke har betalt?

Hvorfor risikoen er arbeidsgivers

En arbeidsgiver driver virksomhet for egen regning. Han tjener på det når kundene betaler, og han bærer tapet når de ikke gjør det. Arbeidstakeren har ikke tatt del i den risikoen: du har solgt tiden din for en avtalt lønn, og avtalen mellom deg og arbeidsgiver er uavhengig av avtalen mellom arbeidsgiver og kunden.

Det samme gjelder om arbeidsgiver har likviditetsproblemer av andre grunner, for eksempel at en stor faktura er forsinket eller at banken har strammet inn. Det er arbeidsgivers oppgave å planlegge økonomien slik at lønningene dekkes.

Dette gjelder også små firmaer og enkeltpersonforetak. Lønnen er vederlag for arbeidet du har utført, og den forfaller på avtalt dato. Ber arbeidsgiver deg om å vente en uke eller to, kan du velge å gå med på det, men du trenger ikke. Sier du ja, bør det skje skriftlig, med en fast dato for utbetalingen.

Hva du kan gjøre når lønnen blir borte

Start med å spørre skriftlig. Send en e-post eller melding til arbeidsgiver, og be om at lønnen utbetales innen en kort og tydelig frist. Da har du dokumentert at kravet er stilt.

Deretter har du flere veier videre:

• Forsinkelsesrente. Når et krav ikke innfris ved forfall, kan du kreve rente (forsinkelsesrenteloven § 2). Renten løper fra forfallsdagen når den er fastsatt på forhånd. Du kan lese mer under forsinket lønn og forsinkelsesrente.
• Holde tilbake arbeidet. I noen tilfeller kan du la være å møte når lønnen uteblir. Vilkårene er strenge, så les først om å holde tilbake arbeid.
• Inkasso eller forliksrådet. Arbeidsgiver kan bli krevd for lønnen på vanlig måte.
• Lønnsgaranti. Går bedriften konkurs, kan staten dekke lønn i en begrenset periode og med et beløpstak. Se lønnsgaranti ved konkurs.

Lønnsgarantien gjelder ved konkurs. Den hjelper ikke hvis arbeidsgiver bare er forsinket.

Det arbeidsgiver ikke kan gjøre

Arbeidsgiver kan ikke på eget initiativ gjøre lønnen om til en lønn «når kunden har betalt». Det ville flyttet risikoen over på deg og endret avtalen din. Å holde igjen eller trekke i lønnen er dessuten regulert i § 14-15 tredje ledd: trekk kan som hovedregel bare gjøres når det er hjemlet i lov eller på forhånd avtalt skriftlig.

Et eksempel: Ola hos rørleggerfirmaet

Ola er rørlegger og får månedslønn den 15. hver måned. 14. oktober sier sjefen at lønnen må vente til uka etter, fordi en bedriftskunde som skylder firmaet 400 000 kroner, ikke har betalt. Han lover at Ola får pengene «så snart kunden har betalt».

Ola har ikke krav på å vente. Lønnen forfalt den 15., og at kunden er sen, er firmaets sak. Ola sender en e-post der han ber om utbetaling innen fem dager og viser til at lønnen er forfalt. Skulle den fortsatt utebli, kan han kreve forsinkelsesrente, og han kan vurdere å få kravet behandlet i forliksrådet.

Slik går du fram

Kravet ditt går mot arbeidsgiver, ikke mot kunden. Du har ingen avtale med kunden, og kan ikke kreve betaling derfra. Arbeidsgiver må ta oppgjøret med kunden for egen regning, og det er hans sak om han får pengene eller ikke.

Ved utbetalingen, eller straks etter, skal du dessuten ha en skriftlig oppgave over hvordan lønnen er beregnet og eventuelle trekk (§ 14-15 sjette ledd). Ber du om den og ikke får den, er det i seg selv et brudd.

Samle dokumentasjon: arbeidsavtalen med lønnsdato, lønnsslipper og meldingene fra arbeidsgiver. Be skriftlig om lønnen innen en frist du velger. Hvis du er medlem av en fagforening, kan den hjelpe deg videre.

Hvis arbeidsgiver i tillegg slutter å svare, eller du frykter konkurs, bør du undersøke fristene for lønnsgaranti og for å melde krav i boet. Les arbeidsgiver vil ikke utbetale lønn for flere trinn.

Kort oppsummert

• Lønnen forfaller til avtalt tidspunkt, uavhengig av om en kunde har betalt arbeidsgiver.
• Arbeidsgiver bærer risikoen for kundenes betalingsevne (arbeidsmiljøloven § 14-15).
• Forsinket lønn kan gi krav på forsinkelsesrente.
• Be skriftlig om lønnen og dokumenter kravet.
• Lønnsgaranti gjelder bare ved konkurs og dekker ikke alt.