Arbeidsgiver nekter å godta egenmeldingen min – hva kan de kreve?

Sara fikk beskjed om at «neste gang holder ikke egenmelding»

Sara jobbet i en restaurantkjede og hadde brukt egenmelding tre ganger i løpet av et halvt år, alltid mandager etter en travel helgevakt. Avdelingslederen kalte henne inn og sa rett ut at «neste gang holder ikke egenmelding, da må du ha sykmelding», uten noen nærmere forklaring utover mønsteret han hadde lagt merke til. Sara ble usikker på om dette var lov, siden hun aldri hadde brukt opp de fire tilfellene loven gir henne rett til, og opplevde beskjeden som en form for mistenkeliggjøring hun ikke hadde fått anledning til å svare på. Sara visste at hun faktisk hadde vondt hver gang, en tilbakevendende migrene som ofte kom etter lange, stressende vakter, men hun hadde aldri fortalt lederen dette fordi hun ikke visste at hun kunne, eller trengte å forklare noe utover selve fraværsmeldingen.

Hvorfor loven setter et gulv arbeidsgiver ikke kan gå under

Forskjellen på egenmelding og sykmelding er greit å ha klart for seg i en slik diskusjon. Egenmeldingsordningen finnes nettopp for å spare både deg og arbeidsgiver for unødvendige legebesøk ved kortvarig sykdom, og lovens minimum på tre dager og fire ganger er ment å være en reell rett, ikke en teoretisk mulighet arbeidsgiver kan tømme for innhold etter eget forgodtbefinnende. Har arbeidsgiveren din i tillegg en IA-avtale, altså en avtale om et mer inkluderende arbeidsliv, kan egenmeldingsretten være utvidet utover dette minimumet, men de konkrete vilkårene for en slik utvidelse varierer fra virksomhet til virksomhet og bør sjekkes direkte med arbeidsgiver eller tillitsvalgt. Det arbeidsgiver derimot ikke kan gjøre, er å innskrenke selve lovens minimum for en enkeltperson uten saklig grunn. Det er heller ingen automatikk i at et gjentagende mønster i seg selv er bevis på misbruk; migrene, ryggplager og andre tilstander som forverres av bestemte arbeidsbelastninger, gir naturlig nok et visst mønster uten at det handler om noe useriøst.

Hva som faktisk skjer når arbeidsgiver mistenker misbruk

I praksis er det sjelden at arbeidsgiver går rett til å frata egenmeldingsretten uten videre. Det vanlige er en samtale, gjerne akkurat den typen Sara fikk, der arbeidsgiver peker på et mønster og ber om en forklaring. Blir mønsteret stående uten noen rimelig forklaring over tid, kan arbeidsgiver på et tidspunkt kreve sykmelding for fremtidige fravær, men dette bør skje skriftlig, med en klar begrunnelse, og først etter at du har fått mulighet til å redegjøre for din side av saken. Det som skiller en lovlig innstramming fra en usaklig, er nettopp om du har fått anledning til å bli hørt før noe blir bestemt. I Saras tilfelle endret hele situasjonen seg da hun fortalte lederen om migrenen: han trakk beskjeden sin tilbake samme uke, og de ble i stedet enige om at hun kunne bytte til en litt roligere vaktordning på søndager for å redusere belastningen som utløste anfallene.

Slik svarer du hvis egenmeldingen din blir bestridt

Be om en skriftlig begrunnelse for hvorfor arbeidsgiver mener egenmeldingene dine er problematiske, i stedet for å akseptere en muntlig antydning. Forklar den faktiske årsaken til fraværet, uten å måtte oppgi diagnose, dersom det finnes en rimelig grunn til mønsteret, som en kronisk tilstand som forverres i bestemte perioder. Krev at en eventuell innstramming gjelder fremover i tid, ikke bakover, slik at egenmeldinger du allerede lovlig har brukt, ikke blir omgjort i etterkant. Ta kontakt med tillitsvalgt eller fagforening tidlig dersom du opplever at samtalen egentlig handler om noe annet enn selve fraværsmønsteret. Har det hele startet med at arbeidsgiver også stiller spørsmål om tilrettelegging, er gjennomgangen av tilretteleggingsplikten ved sykdom et naturlig sted å lese videre.

Når du bør hente advokat i en sak om nektet egenmelding

De færreste saker om egenmelding krever advokat, og de aller fleste løses ved at arbeidsgiver og ansatt blir enige etter en åpen samtale om hva som faktisk ligger bak fraværet. Terskelen flyttes dersom arbeidsgiver trekker tilbake lønn for dager du allerede har tatt ut med gyldig egenmelding, eller dersom saken glir over i en varslet oppsigelse eller advarsel. En privat advokat i slike saker tar som regel mellom 1 500 og 3 500 kroner timen, og kan raskt gi deg svar på om fremgangsmåten arbeidsgiver har fulgt, faktisk holder. Har fagforeningen din en rådgivningstjeneste for medlemmer, er dette ofte det raskeste og billigste stedet å starte, før du eventuelt går videre til privat advokatbistand. Sykepenger-tjenesten gir deg en oversikt over rettighetene dine i sykefravær mer generelt.

Kort oppsummert

• Arbeidsgiver nekter egenmelding kan de ikke gjøre innenfor lovens minimum på tre dager per tilfelle og fire tilfeller per tolv måneder.
• En IA-avtale kan gi utvidet egenmeldingsrett utover minimumet, men vilkårene varierer og bør sjekkes med arbeidsgiver eller tillitsvalgt.
• Mistanke om misbruk må dokumenteres og begrunnes skriftlig før arbeidsgiver kan kreve sykmelding for fremtidige fravær.
• En innstramming skal gjelde fremover i tid, ikke gjøre om egenmeldinger du allerede lovlig har brukt.
• Du har rett til å bli hørt og forklare deg før arbeidsgiver bestemmer noe om egenmeldingsretten din.