Må arbeidsgiver dekke internett og strøm når jeg jobber hjemme?

Må arbeidsgiver dekke internett og strøm på hjemmekontoret?

Det finnes ingen lovfestet plikt til å dekke internett og strøm når du jobber hjemme. Hverken arbeidsmiljøloven eller hjemmekontorforskriften (forskrift om arbeid som utføres i arbeidstakers hjem) sier at arbeidsgiver skal betale de løpende utgiftene dine. Hvem som skal bære slike kostnader, er derfor et spørsmål dere må avtale.

Hjemmekontorforskriften peker likevel på at spørsmålet skal tas opp. Etter § 2 skal det inngås en skriftlig avtale om hjemmearbeidet, og den skal minst omfatte eiendomsrett, drift og vedlikehold av utstyr. Forskriften sier ikke hva avtalen skal komme fram til. Den krever bare at dere ikke lar det stå uavklart. Hva som skjer når en lenge etablert hjemmekontorordning skal endres, står i hjemmekontor i to år.

Hva som er utstyr og hva som er driftsutgifter

Skillet mellom utstyr og driftsutgifter hjelper deg å se hva du kan be om.

Arbeidsgiver eier ofte det som er kjøpt til jobben: PC, skjerm, headset, kanskje skrivebord og stol. Det kan avtales at disse stilles til disposisjon, og at arbeidsgiver har ansvaret for vedlikehold og reparasjon. Går utstyret i stykker, er det avtalen som sier hvem som skal bytte det. Et eksempel finnes i webkamera og mikrofon som sviktet.

Internett og strøm er annerledes, fordi du bruker dem privat også. Abonnementet løper uansett om du jobber hjemme, og strømforbruket ditt kan ikke enkelt deles opp i jobb og privat. Mange arbeidsgivere vil derfor mene at disse utgiftene hører til husholdningen, mens andre gir en fast godtgjørelse eller dekker hele eller deler av abonnementet. Hverken det ene eller det andre er krav etter loven.

Det arbeidsgiver må sørge for

Selv uten dekning av regninger har arbeidsgiver ansvar for arbeidsmiljøet ditt. Hjemmekontorforskriften § 3 sier at arbeidsgiver så langt det er praktisk mulig skal forsikre seg om at arbeidsforholdene er fullt forsvarlige, blant annet at arbeidsstedet og arbeidsutstyret ikke gir uheldige fysiske belastninger. Det kan gi grunnlag for å be om en ergonomisk stol eller en skjerm. Samtidig sier forskriften at arbeidsgiver ikke har tilgang til hjemmet ditt uten særskilt avtale, så kontrollen blir i praksis bygd på dialog og dokumentasjon.

Arbeidsgiver skal også ha internkontroll (systematisk HMS-arbeid) som omfatter hjemmearbeid, jf. forskriften § 4. Verneombudet har ikke tilgang til hjemmet uten særskilt avtale.

Når arbeidsgiver ber deg jobbe hjemme

Det er forskjell på at du ønsker hjemmekontor og at arbeidsgiver pålegger det. Ber arbeidsgiver deg jobbe hjemme, for eksempel fordi kontoret er stengt, er det rimelig å ta opp kostnadene med en gang. Loven gir ikke noe klart svar på om utgifter da må dekkes. Hva som er avtalt, hvem som ønsket ordningen og hva som er vanlig i virksomheten, vil trolig spille inn.

Tariffavtale eller personalhåndbok kan gi mer enn loven, så sjekk disse først.

Privat utstyr og regningen for slitasje

Bruker du egen PC, skriver eller mobil til jobben, er det ekstra viktig med en avtale. Uten den er det uklart hvem som skal betale hvis utstyret går i stykker, og hvem som har ansvar for at opplysninger fra jobben ikke lagres på en privat enhet. Forskriften § 2 nevner nettopp eiendomsrett, drift og vedlikehold, og det er disse punktene som lett glemmes.

Det kan også være lurt å avtale hva som skjer hvis du slutter eller flytter. Skal utstyret leveres tilbake, og hvem betaler for frakten? Små detaljer som dette skaper ofte mer uenighet enn selve strømregningen.

Et eksempel fra et konsulentfirma

Camilla jobber som rådgiver i et konsulentfirma, og firmaet har bestemt at alle skal være hjemme to dager i uka. Hun har fiberabonnement til 599 kroner i måneden, som familien også bruker. Firmaet har gitt henne PC, skjerm og headset.

Camilla spør personalsjefen Jonas om firmaet kan dekke noe av internett. Han svarer at firmaet ikke har noen slik ordning, og at det ikke er noe krav i loven. Camilla ber om et notat om hva som er avtalt og peker på at hjemmearbeidet er firmaets ønske. Etter et par uker foreslår firmaet en fast månedlig godtgjørelse på 250 kroner for internett og strøm, og det blir skrevet inn i hjemmearbeidsavtalen. Camilla har fått dette fordi hun spurte og fikk det skriftlig, ikke fordi loven krevde det.

Slik får du en avtale om kostnadene

Les hjemmearbeidsavtalen og personalhåndboken, og spør kollegene hva som er vanlig. Foreslå en fast månedlig sum eller dekning av en andel av abonnementet. Be om at det står skriftlig, med startdato, og at beløpet vurderes på nytt hvis situasjonen endres.

Skatten er et eget tema. Hvordan godtgjørelser behandles, og hva du kan få av fradrag, er forklart i fradrag for hjemmekontor. Husk at en godtgjørelse fra arbeidsgiver kan få skattemessige følger, så sjekk det før du avtaler en sum.

Kort oppsummert

• Det finnes ingen lovfestet plikt til å dekke internett og strøm når du jobber hjemme.
• Hjemmekontorforskriften § 2 krever skriftlig avtale som blant annet omfatter eiendomsrett, drift og vedlikehold av utstyr.
• Arbeidsgiver har ansvar for at arbeidsforholdene er forsvarlige, også hjemme (forskriften § 3).
• Hvem som betaler for internett og strøm, må avtales, og avtalen bør være skriftlig.
• Ber arbeidsgiver deg jobbe hjemme, bør du ta opp kostnadene tidlig.