Hvor mange arbeidsdager kan jeg regne med i reisefradraget?

Slik fastsettes antall arbeidsdager i reisefradraget

Reisefradraget bygger på to ting: hvor langt du reiser, og hvor ofte. Skatteloven § 6-44 sier at fradraget gis «med utgangspunkt i reiseavstand og reisehyppighet». Selve reglene om hvordan dagene telles, står i forskriften til skatteloven (FSFIN § 6-44-3).

Hovedregelen der er at antall reisedager settes etter antall faktiske arbeidsdager. Du kan altså ikke bare velge et tall. Du skal bruke dagene du faktisk dro fra hjemmet til arbeidsstedet og tilbake igjen.

Forskriften sier også at det «normalt» regnes med 230 arbeidsdager i et helt år, og at det regnes én reise tur-retur hver arbeidsdag. Tallet er et utgangspunkt for den som jobber hele året i full stilling. Det er ikke en rett til å kreve 230 dager uansett hvor mye du har vært på jobb.

Tallet er forskriftens anslag for et helt år. Stemmer ikke tallet med din situasjon, er det de faktiske dagene som skal oppgis.

Fravær som skal trekkes fra

Fravær på grunn av sykdom, avspasering, permisjon og yrkesreiser skal trekkes fra i antall arbeidsdager, hvis fraværet til sammen er mer enn 15 arbeidsdager i løpet av året. Er fraværet på 15 dager eller mindre, trenger du ikke trekke noe fra.

Her er en detalj som ofte glemmes. Grensen på 15 dager gjelder samlet fravær. Fem dager syk, åtte dager avspasering og to dager permisjon blir 15 dager, og da går du akkurat klar. Kommer du over grensen, skal fraværet trekkes fra.

Yrkesreiser er reiser til steder som ikke er fast arbeidssted, for eksempel et kundebesøk. De dagene reiser du ikke den vanlige veien til kontoret, og dagen teller derfor ikke som en vanlig reisedag.

Deltid og turnus

Jobber du deltid med redusert antall arbeidsdager, skal antall dager alltid være de faktiske arbeidsdagene. Forskriften åpner ikke for å regne med 230 dager i slike tilfeller. Jobber du tre dager i uken, er det de tre dagene som teller.

Det samme prinsippet gjelder om du har en turnus der dagene varierer fra uke til uke. Du teller opp hvor mange dager du faktisk møtte på arbeidsstedet.

Dokumentasjon og endring

Det er du som må kunne sannsynliggjøre dagene hvis Skatteetaten spør. Kalender, vaktplaner, lønnsslipper med fravær og sykemeldinger er greie hjelpemidler. Har du rapportert for mange dager, kan du endre skattemeldingen etter at den er levert. Hvordan det gjøres, står i artikkelen om hvor mange år tilbake du kan endre skattemeldingen.

Ny jobb eller slutt midt i året

Tallet 230 er et tall for hele året. Starter du i ny jobb 1. august, har du ikke 230 arbeidsdager hos den arbeidsgiveren det året. Da er det de dagene du faktisk jobbet der, som teller, siden hovedregelen i forskriften er faktiske arbeidsdager. Det samme gjelder om du slutter i løpet av året.

Har du hatt to arbeidsgivere i løpet av året, teller du dagene for hver for seg og bruker avstanden til hvert av arbeidsstedene. Flytter du, vil avstanden endre seg midt i året. Da deler du året i to perioder og regner hver periode med sin avstand. Summen av kilometerne for hele året er det som til slutt gir fradraget, og bunnbeløpet trekkes bare fra én gang.

Ferie er ikke nevnt blant fraværet som skal trekkes fra. Forskriften nevner sykdom, avspaseringer, permisjoner, yrkesreiser og lignende.

Kort oppsummert

• Antall arbeidsdager i reisefradraget er hovedregelen etter de faktiske arbeidsdagene dine.
• For full stilling hele året regnes det normalt med 230 dager.
• Fravær trekkes fra når det til sammen er mer enn 15 dager i året.
• Deltidsansatte bruker alltid faktiske dager.
• Fradraget gis bare for den delen av beløpet som overstiger 12 000 kroner, og taket er 120 000 kroner.