Er jeg ansvarlig når noen har brukt identiteten min til å svindle andre?

Straffansvar følger handlingen, ikke navnet

Straff forutsetter at en person selv har gjort noe straffbart, med den innstillingen loven krever. Bedrageri etter § 371 krever blant annet at gjerningspersonen har forsett om å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning og lurer noen til å gjøre noe som volder tap. Den som aldri har tenkt, villet eller gjort noe av dette, kan ikke straffes bare fordi navnet hans sto på en annonse, en faktura eller en kontoopprettelse.

Straffeloven § 202 gjør det i tillegg straffbart å opptre med en annens identitet for å oppnå vinning eller påføre den andre tap eller ulempe. Du er altså selv fornærmet (den som er rammet av forbrytelsen), ikke gjerningsperson. Begge bestemmelsene har en strafferamme på bot eller fengsel inntil 2 år, men for den som står bak.

Hvorfor du likevel kan bli kontaktet av politiet

Når de som er blitt lurt, anmelder svindelen, ser politiet først navnet og kontonumrene som ble brukt. Hvis navnet ditt står på dokumentene, kan du bli innkalt som vitne eller som mistenkt i den første fasen. Det betyr ikke at politiet tror at du er skyldig. Det betyr at de må undersøke og utelukke deg.

Du har i en slik situasjon en rett til å forklare deg, og du kan nekte å forklare deg hvis du er mistenkt. Fortell hva som skjedde, legg frem det du har, og opplys at du er offer for identitetsmisbruk. Det som gjør saken enklest, er at du kan vise hvordan identiteten ble misbrukt og når du oppdaget det.

Det du ikke er ansvarlig for, og det du kan være det

Du er ikke bundet av avtaler som noen har inngått i ditt navn uten fullmakt. De som har betalt til svindleren, må rette kravet mot svindleren. Avtaleloven § 25 sier at den som opptrer som fullmektig for en annen, selv står inne for at han har fullmakt. Det er svindleren som må svare for tapet, ikke den som navnet ble stjålet fra.

Situasjonen er en annen hvis du selv har vært med. Har du gitt noen tilgang til BankID, kontoen din eller kortet ditt, eller latt andre bruke kontoen til å ta imot penger, kan politiet vurdere om du har hatt en rolle, for eksempel som medvirker (en som hjelper til). Da gjelder egne vurderinger, og det hjelper å være åpen om hva du gjorde og hvorfor. Dersom du er blitt lurt til å gi fra deg opplysninger, er det et annet spørsmål enn om du har deltatt i selve svindelen.

Det som gjelder for kjøpere og inkasso, er forklart i artikkelen om inkassokrav for varer du aldri bestilte.

Slik dokumenterer du at det ikke var deg

Anmeld så snart du oppdager misbruket. Anmeldelsen er et dokument med dato som viser at du meldte fra, og den gir deg et saksnummer du kan vise til. Hvordan du går frem, er beskrevet i anmeldelse av identitetstyveri.

Samle det som viser at du ikke hadde kontroll: når du mistet ID-en, når du oppdaget misbruket, hva banken sa, og eventuelle skjermbilder av kontoer eller annonser som ikke er dine. Skriv ned et kort tidsforløp mens du husker det.

Svar skriftlig til alle som sender krav, og legg ved referansen til anmeldelsen. Er det inkassoselskap, må de gi deg minst 14 dagers frist til å betale eller komme med innsigelser, jf. inkassoloven § 10. Bruk fristen til å bestride.

Har noen opprettet en falsk profil eller konto i navnet ditt, kan du lese mer om hvordan du håndterer den i falsk profil og identitetskrenkelse. Lovteksten ligger på siden for straffeloven § 371.

Kort oppsummert

• Er du ansvarlig når noen har brukt identiteten din til å svindle andre? Som hovedregel nei. Ansvaret ligger hos den som svindlet.
• Straffeloven § 371 om bedrageri og § 202 om identitetskrenkelse rammer gjerningspersonen, og du er fornærmet.
• Du kan bli innkalt av politiet i den første fasen, men kan vise at du er offer.
• Anmeld raskt, og skriv ned tidsforløpet mens du husker det.
• Har du selv gitt andre tilgang til BankID eller konto, kan politiet vurdere om du har hatt en rolle.