Hvem er ansvarlig når en hest sparker en annen hest i flokken?
Når en hest sparker en annen hest i flokken, er eieren av hesten som sparket, ansvarlig hvis han eller hun har vært uaktsom, for eksempel ved å slippe ut en hest som var kjent for å sparke sammen med andre. Vanlige uhell i flokken må hver eier bære selv. Kravet krever at du kan vise uaktsomhet og at sparket skadet hesten din. Erstatningen dekker økonomisk tap, som veterinærutgifter og verdifall.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hvorfor det ikke er automatisk ansvar
Skadeserstatningsloven § 1-5 gir ansvar uten skyld for skade dyr volder på personer, klær og vanlige bruksting som noen har på seg. For tingskade gjelder ansvar uten skyld bare hund og ville dyr i fangenskap. Dessuten gjelder ikke ansvaret uten skyld for skade en hund volder på en annen hund. En hest som skader en annen hest, faller dermed utenfor reglene om ansvar uten skyld.
Da gjelder § 1-5 nr. 4: Eier og innehaver må erstatte skaden hvis de har latt det mangle på tilbørlig tilsyn eller ikke har gjort det som er rimelig å kreve for å hindre skaden. Det er en uaktsomhetsregel. Den som krever erstatning, må vise at eieren ikke gjorde det som kunne forventes.
Hester er flokkdyr, og forskrift om velferd for hest sier at det skal legges til rette for at hester kan holdes i grupper der beite inngår (§ 4). Når hester går sammen, hører spark, bitt og skader til risikoen. Derfor er en skade i en flokk i seg selv ikke et bevis på at noen gjorde noe galt.
Når eieren kan være uaktsom
Det er ofte flere forhold som gjør at en eier får ansvar. Det mest typiske er at han visste at hesten sparket andre hester og likevel slapp den sammen med dem uten å si fra. Hvis stallen la regler om hvem som kunne gå sammen med hvem, og eieren brøt dem, trekker det samme vei.
Det spiller en rolle om hesten var uvanlig farlig. En hingst, eller en hest som nylig kom inn i flokken og ennå ikke har funnet sin plass, kan kreve ekstra aktsomhet. Eieren må da ta de forholdsreglene som er rimelige, og si fra til stallen om hestens oppførsel.
Stallen og de andre i flokken
Ansvaret kan også ligge hos stallen. Er det stallen som bestemmer hvem som slippes sammen, og den har sluppet to hester sammen som den visste ikke passet, kan stallen ha opptrådt uaktsomt. Stalleier svarer også for sine ansatte (skadeserstatningsloven § 2-1). Dyrevelferdsloven krever at dyreholder sikrer at dyr ikke utsettes for unødig fare (§ 24), og forskriften krever hensyn til gruppens sammensetning ved felles boks og utegang, slik at ingen hester jages (§§ 24 og 25).
Eier og innehaver er ikke alltid samme person. Står hesten i helpensjon, kan stallen være innehaver. Da kan både eier og stall ha ansvar, og de kan også måtte dele regningen.
Hva du bør gjøre etter hendelsen
La veterinæren skrive hva slags skade det er, og at den kan stamme fra et spark. Be om journal. Ta bilder av skaden, og skriv ned hvem som slapp hestene sammen, når og hvorfor. Spør stallen og de andre eierne om hesten har sparket før, og be om svar skriftlig, for eksempel på melding. Det er slike opplysninger som avgjør om det var uaktsomt å slippe dem sammen.
Send så et kort, saklig krav til den andre eieren med beløp, dokumentasjon og en frist. Mange saker løses der, særlig når eieren har ansvarsforsikring.
Har hesten sparket en person, gjelder andre regler. Det er omtalt i hesten min sparket noen på stallen.
Egen medvirkning og forsikring
Har du selv medvirket til skaden ved egen skyld, kan erstatningen settes ned etter skadeserstatningsloven § 5-1. Det kan for eksempel gjelde om du slapp hesten din inn i en gruppe stallen hadde advart mot, eller visste at en annen hest var farlig.
Har du hesteforsikring som dekker skaden, vil forsikringen ofte gjelde først. Etter skadeserstatningsloven § 4-2 kan du i det omfanget skaden kan kreves dekket av forsikring, bare gå på den ansvarlige hvis skaden er voldt med forsett eller grov uaktsomhet, eller i hans yrke eller ervervsvirksomhet. Det gjelder også forsikringsselskapets regress (§ 4-3). Kravet mot den andre eieren blir derfor ofte begrenset til egenandelen og det som forsikringen ikke dekker, med mindre skaden er grov.
Har den andre eieren ansvarsforsikring, kan selskapet behandle kravet. Sjekk vilkårene i hesteforsikringen eller andre forsikringer før du sender noe.
Lars og Trine
Lars Pedersens vallak Mjølner har sparket andre hester to ganger før. Lars har ikke sagt fra til stallen. En dag blir Mjølner sluppet i luftegård sammen med Trine Moes dølehoppe Stjerna. Mjølner sparker, og Stjerna får en sprukket sene i bakbenet. Veterinærregningen er 7 400 kroner, og Stjerna må hvile i seks uker.
Trine krever 7 400 kroner av Lars. Hun viser til at to andre eiere kan bekrefte at Mjølner har sparket før, og at Lars visste det. Hun har hesteforsikring med egenandel på 1 500 kroner, og den dekker resten. Fordi Lars har vært uaktsom, men ikke grovt, kan Trine bare kreve egenandelen av Lars. Forsikringsselskapet kan da heller ikke kreve regress, siden Trine selv ikke kunne krevd mer (§ 4-3). Hvis Trine ikke har forsikring, kan hun kreve hele beløpet fra Lars.
Kort oppsummert
- Når en hest sparker en annen hest i flokken, må eieren erstatte skaden bare hvis han har vært uaktsom.
- Ansvar uten skyld gjelder ikke tingskade fra hest, bare skade på person, klær og bruksting.
- Vanlige uhell i flokken bærer hver eier selv.
- Forsikring kan begrense kravet mot den andre eieren. Egen medvirkning kan sette ned erstatningen.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.