Hvem har ansvaret når hesten skades mens fôrrytteren rir den?
Fôrrytteren er ansvarlig for skade på hesten hvis hun har vært uaktsom, for eksempel ved å ri mot eierens instruks eller bruke hesten uforsvarlig. Skader som skyldes vanlig bruk, uhell eller at hesten selv gjør noe uforutsett, bærer normalt eieren. Avtalen kan flytte ansvaret til begge sider, og forsikringen har ofte stor betydning. Det er eieren som må vise at rytteren var uaktsom og at feilen førte til skaden.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Ansvar for skade på hest: uaktsomhet avgjør for fôrrytteren
Spørsmålet om hvem som har ansvaret når hesten skades, er et vanlig erstatningsspørsmål. Det finnes ingen egen lov om fôrrytteres ansvar, så utgangspunktet er den ulovfestede regelen om ansvar for uaktsom skadeforvoldelse. En fôrrytter er ansvarlig for skaden hvis hun har gjort noe en forsvarlig rytter ikke ville gjort, eller unnlatt noe en forsvarlig rytter ville gjort, og skaden skyldes dette.
Det er eieren som krever erstatning og dermed har bevisbyrden. Hun må kunne vise at rytteren var uaktsom, at hesten ble skadet, og at det var en sammenheng mellom de to. Den strenge regelen i skadeserstatningsloven § 1-5 om ansvar uten skyld gjelder skade som et dyr volder på andre, ikke skade på dyret selv. Den hjelper derfor ikke eieren her.
Skade ved vanlig bruk og uhell
Å ri på hest innebærer en risiko som eieren aksepterer når hun lar andre ri. Hesten snubler i en rot, sklir i et sving, får en sene- eller muskelskade i et vanlig treningsopplegg eller sparker seg selv i stallen. Slike hendelser kan ramme den dyktigste rytteren, og de gir normalt ikke grunn til erstatning.
Hadde hesten en svakhet som eieren kjente til, men ikke fortalte rytteren om, kan ansvaret også settes ned eller falle bort. Skadeserstatningsloven § 5-1 sier at erstatning kan reduseres når skadelidte selv har bidratt til skaden.
Når fôrrytteren kan bli ansvarlig
Følgende situasjoner er typiske der uaktsomhet blir et tema:
- Rytteren rir i strid med en tydelig beskjed fra eieren, for eksempel galopp på hardt underlag når hesten bare skal gå skritt.
- Hesten får for mye arbeid etter at rytteren har sett tegn på ømhet eller halthet.
- Rytteren lar hesten stå svett og uten dekken i kulda etter en hard økt, eller hopper høyere enn eieren har godkjent.
- Rytteren bruker feil utstyr eller utstyr som er i dårlig stand, og hesten får sår.
- Hesten slipper ut fordi rytteren glemmer å lukke porten.
Alle punktene har det til felles at rytteren avviker fra det hun vet eller burde vite. Hvor streng vurderingen blir, avhenger av erfaringen hennes. Av en nybegynner kan man ikke forvente det samme som av en som har ridd i ti år, men en eier som har gitt klare beskjeder, står sterkere.
Hva kan eieren kreve?
Erstatningen dekker det økonomiske tapet. Det vanlige er veterinærutgifter og behandling, og hvis hesten blir varig svekket, verdifallet. Er hesten en konkurransehest eller avlshest, kan tap av inntekter også komme inn, men da må tapet dokumenteres. Følelsesmessig tap gir som hovedregel ikke eget beløp når en hest eller et annet dyr skades.
Selv om rytteren har vært uaktsom, kan ansvaret lempes. Skadeserstatningsloven § 5-2 sier at ansvaret kan lempes når det virker urimelig tyngende, og retten kan se på skyld, skadens størrelse, forsikringer og den ansvarliges økonomi. For en privatperson med vanlig økonomi kan en regning på flere titusen kroner være mye.
Tuan og Fanny
Marte eier Fanny, som har hatt en mild senebetennelse. Veterinæren har sagt at hun bare skal gå skritt i tre uker. Marte sender dette skriftlig til fôrrytteren Tuan. Tuan rir likevel en rask tur i trav på frossent underlag, og Fanny halter dagen etter. Behandlingen koster 14 600 kroner, og hun må hvile i tre måneder.
Her er Tuan uaktsom, fordi han kjente instruksen og brøt den. Marte har bevis i meldingen, og årsaken er nærliggende. Hun kan kreve at Tuan dekker utgiftene. Hvis Tuan ikke har noen forsikring, kan retten likevel vurdere å lempe beløpet.
Hadde Fanny i stedet snublet i skritt på en vanlig skogsvei og skadet en sene, ville det vært uhell. Marte måtte da dekket regningen selv, eller via sin dyreforsikring.
Hva avtalen og forsikringen betyr
Dere kan avtale noe annet enn det som følger av hovedregelen. Mange stallavtaler sier at rytteren ikke svarer for skade på hesten med mindre den skyldes grov uaktsomhet, eller omvendt at rytteren skal dekke egenandelen i forsikringen. Slike avtaler binder dere, så lenge de er tydelige.
Eierens dyreforsikring dekker ofte veterinærutgifter ved skade, men vilkårene varierer, og noen selskaper har krav til hvem som rir hesten. Sjekk vilkårene før du lar en annen ri. Rytteren bør vurdere en ansvarsforsikring, spesielt om hun rir flere hester.
Kort oppsummert
- Fôrrytteren er ansvarlig for skade på hesten hvis hun har vært uaktsom, og eieren må bevise det.
- Uhell og risiko som hører til vanlig ridning, bærer normalt eieren.
- Erstatningen dekker økonomisk tap, og ansvaret kan lempes etter skadeserstatningsloven § 5-2.
- Avtalen og forsikringsvilkårene kan endre fordelingen, så få dem skriftlig.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.