Er jeg ansatt fordi jeg bare har én oppdragsgiver?

Hvorfor én oppdragsgiver teller

Har du bare én oppdragsgiver, bruker du all arbeidstiden din på samme sted. Det ligner på en ansatt som har én arbeidsgiver. Loven sier at det skal legges vekt på om du «løpende stiller din personlige arbeidskraft til disposisjon» (arbeidsmiljøloven § 1-8). Gjør du det for bare én oppdragsgiver, år etter år, taler det for at du er en del av hans virksomhet. I praksis legges det ofte også vekt på økonomisk avhengighet, selv om begrepet ikke står i lovteksten.

Det er likevel et moment, ikke en regel. Det finnes mange selvstendige som har én stor kunde i en periode, for eksempel en håndverker med et langt oppdrag, en konsulent i et prosjekt eller en som har startet opp og ennå ikke har rukket å skaffe flere. De er ikke arbeidstakere av den grunn.

Hva som kan veie opp

Selv om du har bare én kunde, kan andre forhold vise at oppdraget er selvstendig:

• Du bestemmer selv når, hvor og hvordan arbeidet gjøres, og oppdragsgiveren styrer bare resultatet.
• Du kan fritt ta oppdrag for andre, og har faktisk hatt eller takket nei til slike.
• Du bruker eget utstyr og bærer risikoen for at arbeidet svikter eller at betaling uteblir.
• Du kan sette en annen til å utføre oppgaven.
• Du leverer et avgrenset resultat, ikke bare tid.

Momentene er eksempler som brukes i vurderingen. De står ikke i lovteksten.

Hva som veier tyngre

Ting som taler for at du er ansatt, selv om du kaller deg frilanser:

• Du kan ikke ta oppdrag for andre, enten fordi avtalen forbyr det eller fordi arbeidet tar all tiden din.
• Du får løpende oppgaver fra oppdragsgiveren i stedet for avgrensede bestillinger.
• Du har fast arbeidstid, rapporterer til en leder og følger de samme rutinene som de ansatte.
• Betalingen er et fast beløp per måned eller en timelønn, ikke en pris for et resultat.

Et konkurranseforbud, eller en klausul om at du ikke kan arbeide for andre, veier tungt. En som ikke har lov til å ha flere kunder, har ikke et reelt valg. Det samme gjelder om arbeidet i praksis tar all tiden din, selv om ingen har forbudt deg noe.

Hvem må bevise hva

Etter § 1-8 første ledd skal det legges til grunn at det foreligger et arbeidstakerforhold, med mindre oppdragsgiver gjør det overveiende sannsynlig at forholdet er selvstendig. Har du bare én oppdragsgiver, står du derfor sterkere enn du kanskje tror. Oppdragsgiveren må få fram de andre tegnene som taler for et selvstendig oppdrag.

Et eksempel: Linnea og videokanalen

Linnea er 34 og redigerer video for én kanal. Hun har gjort det i 18 måneder og leverer fem videoer i uka. Hun fakturerer fra enkeltpersonforetaket sitt, bruker egen datamaskin og jobber hjemmefra når hun selv vil. Avtalen forbyr henne ikke å ta andre oppdrag, men hun har aldri hatt tid. Redaktøren gir henne detaljerte tilbakemeldinger på hver video og sier hvilke deler som skal klippes om.

Her trekker flere ting i hver sin retning. Én oppdragsgiver, løpende leveranser og en redaktør som styrer innholdet i detalj taler for arbeidsforhold. Eget utstyr, frie arbeidstider, faktura fra eget foretak og avtalefestet frihet til å ta andre oppdrag taler for selvstendig oppdrag. Hvordan det går, avhenger av hvor mye tilbakemeldingene faktisk styrer hvordan hun jobber, og om hun i virkeligheten har kunnet takke nei. Loven gir ikke et fasitsvar her.

Når én oppdragsgiver er midlertidig

En som akkurat har startet eget foretak, har ofte bare én kunde en stund. Da sier antallet kunder lite om forholdet. Det kan være et tegn på at du er i oppstart. Har du derimot hatt samme eneste oppdragsgiver over flere år, uten at du har søkt eller hatt andre, svekker det oppfatningen av oppdraget som selvstendig. Tidsperspektivet betyr altså noe.

Hva du kan gjøre

Skriv ned hvordan samarbeidet fungerer: hvor mye tid du bruker, hvem som bestemmer hva, og om du har prøvd å ta andre oppdrag. Ta vare på avtalen og meldingene. Sammenlign med punktene over. Er du i tvil, kan du be oppdragsgiveren om skriftlig arbeidsavtale (§ 14-5). Hvordan det ser ut hvis du er ansatt uten å ha fått vite det, er omtalt i frilanser, egentlig ansatt.

Kort oppsummert

• At du bare har én oppdragsgiver, taler for at du er arbeidstaker, men avgjør ikke saken alene.
• Loven ser blant annet på om du løpende stiller din personlige arbeidskraft til disposisjon og om du er underordnet gjennom styring, ledelse og kontroll.
• Frihet til å ta andre oppdrag, eget utstyr og egen risiko taler for et selvstendig oppdrag.
• Forbud mot andre kunder, løpende oppgaver og fast arbeidstid taler for et arbeidsforhold.
• Det skal legges til grunn at du er arbeidstaker, med mindre oppdragsgiveren gjør det overveiende sannsynlig at oppdraget er selvstendig.