Slik anmelder du hatefulle ytringer på nett
Sikre først bevis med skjermbilde som viser ytringen, avsenderen, dato, klokkeslett og lenke, og anmeld deretter til politiet. Du trenger ikke være den ytringen rammer, for politiet kan etterforske når det er rimelig grunn til å tro at noe straffbart har skjedd. Ytringen må være offentlig og ramme et grunnlag som hudfarge, religion eller seksuell orientering for å være straffbar etter § 185.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Slik sikrer du bevis før du gjør noe annet
Innlegg og kommentarer kan slettes av avsenderen, av plattformen eller av deg selv hvis du blokkerer kontoen. Sikre derfor beviset først, helst før du svarer eller rapporterer til plattformen.
Ta skjermbilde av hele skjermen. Bildet bør vise teksten i ytringen, navnet eller brukernavnet til avsenderen, dato og klokkeslett, og adressen (URL-en) i nettleseren. Er det en lang tråd, ta flere bilder som henger sammen, slik at det går an å se hva ytringen svarer på.
Kopier lenken til innlegget og til profilen til avsenderen. Skriv ned når du fant ytringen, og når den ble publisert hvis det kommer frem. Lagre filene på to steder. Sikring av bevis fra Snapchat og andre tjenester med forsvinnende meldinger er omtalt i egen artikkel om å sikre bevis fra Snapchat.
Ikke rediger bildene, og ikke skriv inn kommentarer på selve skjermbildet. Legg heller notatene dine i et eget dokument.
Hva en ytring må være for å kunne anmeldes
Politiet kan bare etterforske hvis det er rimelig grunn til å undersøke om et straffbart forhold har skjedd. For hatefulle ytringer er det straffeloven § 185 som gjelder. Den rammer den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig truer eller forhåner noen, eller fremmer hat, forfølgelse eller ringeakt, på grunn av hudfarge, nasjonal eller etnisk opprinnelse, religion eller livssyn, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk eller nedsatt funksjonsevne.
Ytringen må være offentlig. Etter straffeloven § 10 er en ytring offentlig når den er fremsatt på en måte som gjør den egnet til å nå et større antall personer. Åpne innlegg, kommentarfelt og offentlige profiler kommer inn under det. Private samtaler mellom to personer gjør vanligvis ikke det, men kan i stedet rammes av andre regler, for eksempel om trusler eller hensynsløs atferd.
Du trenger ikke vite sikkert at ytringen er straffbar. Det er politiets og påtalemyndighetens jobb å vurdere. Det er likevel nyttig å vise til paragrafen og forklare hvilket grunnlag du mener ytringen rammer.
Slik leverer du anmeldelsen
Du kan anmelde ved å møte opp på en politistasjon, ved å ringe politiets nummer 02800 eller ved å bruke politiets nettsider hvis de tilbyr digital anmeldelse for saken. Er det en akutt trussel mot liv eller helse, ringer du nødnummeret i stedet.
En god anmeldelse sier hva ytringen var, hvor og når den ble fremsatt, hvem som sto bak (så langt du vet), og hvordan du fikk vite om den. Legg ved skjermbildene og lenkene. Forklar hvilken gruppe ytringen rammer, og hvorfor du mener den truer eller forhåner. Hvis du er personlig rammet, si det.
Du trenger ikke være den som ble angrepet. Politiet kan åpne etterforskning når det er rimelig grunn til det, og det gjelder også når anmeldelsen kommer fra en tredjeperson som har oppdaget ytringen.
Er avsenderen anonym, kan du likevel anmelde. Politiet kan undersøke hvem som står bak. Hva du selv kan gjøre for å finne ut hvem en anonym konto tilhører, står i artikkelen om å identifisere en anonym konto.
kommentarfeltet til Sunniva
Sunniva leder en liten forening for døve og hørselshemmede. En dag oppdager hun en kommentar under foreningens åpne Facebook-innlegg fra en bruker, Mateusz K., som skriver at «folk som dere burde vært sterilisert og holdt unna samfunnet». Kommentaren er lagt ut klokken 22.15 og har blitt likt av fem personer.
Sunniva tar skjermbilde av kommentaren, profilen og adressefeltet. Hun skriver ned dato og klokkeslett og kopierer lenkene. Samme kveld sender hun inn en anmeldelse. Hun skriver at kommentaren forhåner og fremmer ringeakt mot mennesker med nedsatt funksjonsevne, og viser til § 185.
Hun er selv i målgruppen som kommentaren rammer, men det hadde ikke vært nødvendig. Politiet kan etterforske også om anmeldelsen kommer fra et medlem eller en tilfeldig leser.
Hva som skjer etter anmeldelsen
Politiet vurderer anmeldelsen og avgjør om saken skal etterforskes. Etterforskningen kan bestå av å sikre bevis, finne avsenderen og ta imot en forklaring fra vedkommende. Påtalemyndigheten avgjør deretter om det skal tas ut tiltale, henlegges eller avsluttes på annen måte. Saker kan henlegges fordi ytringen ikke regnes som straffbar, eller fordi det ikke lar seg bevise hvem som sto bak.
Saksbehandlingen kan ta tid. Den som blir anmeldt, får mulighet til å forklare seg. Hvordan det foregår for den anmeldte, er omtalt i artikkelen om en anmeldt Facebook-kommentar.
Parallelt kan du rapportere innlegget til plattformen. Det er ikke det samme som en politianmeldelse, og plattformens regler kan være strengere eller mildere enn straffeloven.
Kort oppsummert
- Sikre bevis før du gjør noe annet. Skjermbilde skal vise ytring, avsender, dato, klokkeslett og adressen.
- Ytringen må være offentlig og ramme et vernet grunnlag etter straffeloven § 185 for at den skal være straffbar.
- Du kan anmelde hatefulle ytringer på nett til politiet selv om du ikke er den som er rammet.
- Skriv i anmeldelsen hva som ble sagt, hvor og når, hvem som sto bak, og legg ved bevisene.
- Politiet avgjør om saken etterforskes og om den ender med tiltale eller henleggelse.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.