AFP eller uføretrygd: valget du må ta før du fyller 62

Hva valget går ut på

AFP og uføretrygd kan ikke kombineres. Nav skriver at du må si fra deg uføretrygden senest den måneden du fyller 62 år hvis du vil søke om AFP. Loven sier det litt annerledes: personer som har rett til, men ikke har mottatt uføretrygd etter fylte 62, har rett til AFP hvis de senest ved uttak sier fra seg uføretrygden med virkning fra fylte 62 år. Se AFP-tilskottsloven § 8.

Tolkningen er at uføretrygden skal opphøre fra du fyller 62. Du kan ikke bruke den ene ordningen en stund og så bytte til den andre. Har du mottatt uføretrygd etter fylte 62, er AFP-retten borte.

Først: kan du i det hele tatt få AFP?

De fleste som har uføretrygd, har ikke full jobb. Det gjør at AFP ofte ikke er et reelt valg. For å få AFP må du blant annet:

• ha vært ansatt i en AFP-bedrift i minst 7 av de siste 9 årene før du fyller 62, med minst 20 prosent stilling
• være ansatt og reell arbeidstaker i en AFP-bedrift på uttakstidspunktet, med minst 20 prosent stilling
• ha inntekt over 1 G regnet om til årsinntekt ved uttak, og over gjennomsnittlig G året før
• ta ut minst 20 prosent alderspensjon fra folketrygden samtidig, hvis du er under 70

G er 136 549 kroner fra 1. mai 2026. Har du 50 prosent uføretrygd og jobber 50 prosent, kan inntekten din likevel ligge over 1 G. Har du 100 prosent uføretrygd og ingen arbeid, oppfyller du ikke vilkårene.

Slik forbereder du valget

Du bør ta valget i god tid, og ikke vente til måneden før du fyller 62:

1. Sjekk om du oppfyller alle AFP-vilkårene. Spør Fellesordningen for AFP, som avgjør retten. Ta det opp før du sier fra deg noe.
2. Regn ut hva du får i AFP og hva du får i uføretrygd. Nav har en pensjonskalkulator, og du kan be om beregning for begge. AFP består av en livsvarig del, et kronetillegg på 1 600 kroner i måneden til og med måneden du fyller 67, og for dem som er født 1944 til 1962 et kompensasjonstillegg.
3. Si fra til Nav at du sier fra deg uføretrygden, med virkning fra fylte 62, i riktig tid. Gjør det først når du har fått bekreftet at AFP-retten er der.

Hva du ikke får gjort om

Får du AFP og senere søker uføretrygd, må du ifølge Nav gi fra deg AFP for godt. Valget kan altså ikke gjøres om uten å miste noe. Om du kan få uføretrygden tilbake etter at du har sagt den fra deg, avgjør Nav, så spør dem før du sier den fra deg.

Når det kan lønne seg å beholde uføretrygden

Uføretrygd følger deg uavhengig av arbeidsgiver. AFP krever derimot at du er ansatt i en AFP-bedrift frem til uttaket, og at du ikke mister jobben før den starter. Er helsen usikker, er det en risiko du må veie.

Omvendt kan AFP lønne seg for den som har lav uføregrad, høy lønn og en trygg jobb.

Hva forskjellen på AAP og uføretrygd har å si

Er du fortsatt på AAP når du nærmer deg 62, er du ikke i valget som er beskrevet her. AAP er en midlertidig ytelse, og perioder med AAP teller innenfor grensen på 104 uker fravær. Uføretrygd er en varig ytelse. Les forskjellen på AAP og uføretrygd og vilkårene for AFP i privat sektor hvis du vil se hele bildet.

Kort oppsummert

• Vil du ha privat AFP, må du si fra deg uføretrygden senest den måneden du fyller 62, med virkning fra fylte 62 år.
• Valget er bare reelt hvis du oppfyller alle AFP-vilkårene, med ansettelse i AFP-bedrift og inntekt over 1 G.
• Sier du fra deg uføretrygd for å få AFP, og senere vil tilbake til uføretrygd, må du gi opp AFP for godt.
• Få Fellesordningens svar og regn på begge ytelsene før du sier fra deg uføretrygden.
• Avklar valget i god tid før 62-årsdagen.