Kan jeg få AFP hvis jeg er på arbeidsavklaringspenger?

Hva AAP er i AFP-sammenheng

Arbeidsavklaringspenger (AAP) er en ytelse fra Nav til deg som har fått nedsatt arbeidsevne på grunn av sykdom eller skade og trenger tid til å avklare veien tilbake til arbeid. Ytelsen kommer ofte etter at sykepengene er brukt opp. For AFP er spørsmålet ikke om du får AAP, men om du er ansatt i en AFP-bedrift mens du får den.

Nav oppgir at du kan ha fravær fra jobben i 26 uker uansett årsak, og at du kan være borte 78 uker til, til sammen 104 uker, hvis du får sykepenger, arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd. Du må ifølge Nav være ansatt i en AFP-bedrift under fraværet, og du trenger ikke komme tilbake i jobb for å beholde retten.

Hvordan AAP-perioden telles

Fraværet regnes i treårsperioden før uttak. Alle ukene der du ikke jobber, men er ansatt, legges sammen. Har du hatt ett år med sykepenger og to år med AAP, er du over grensen på 104 uker. Da oppfyller du ikke kravet om å ha vært reell arbeidstaker de siste tre årene.

AAP kan i seg selv vare lenge, og sammen med sykepengene før den vil mange nå 104 uker. Grensen er derfor ikke en teoretisk risiko for deg som har vært borte lenge. Har du hatt AAP i et år, har du brukt omtrent halvparten av grensen. Jobber du mer enn 20 prosent mens du har AAP, regnes du ifølge Nav som i arbeid, og da telles ikke den tiden som fravær.

Du må være ansatt hele tiden

Det er det andre vilkåret som er viktig. Ansettelsen i AFP-bedriften må bestå gjennom hele AAP-perioden og frem til AFP-en starter. Mange som har AAP over lang tid, får arbeidsforholdet avsluttet, eller sier opp selv. Da faller retten bort, uansett hvor mange uker du har tilbake av 104.

Arbeidsmiljøloven gir et visst vern mot oppsigelse på grunn av sykdom i de første 12 månedene etter at arbeidsuførheten oppstod, men vernet gjelder ikke ubegrenset. Gå ikke ut fra at ansettelsen består. Spør arbeidsgiveren om hva som skjer hvis du er syk lenge, og få avtalen på papir når det er mulig.

Du må også kunne jobbe når AFP-en starter

Vilkåret om å være reell arbeidstaker gjelder også på selve uttakstidspunktet. Du må være ansatt og reell arbeidstaker da. AAP er ment å føre deg tilbake til arbeid. Mottar du fortsatt AAP den dagen AFP-en skal starte, må du avklare med Fellesordningen om du regnes som reell arbeidstaker.

Du må også oppfylle de andre vilkårene: 7 av 9 år med minst 20 prosent stilling i AFP-bedrift ved 62, hovedarbeidsgiver, inntekt over 1 G ved uttak og over gjennomsnittlig G året før, og minst 20 prosent alderspensjon fra folketrygden samtidig. G er 136 549 kroner fra 1. mai 2026.

Hva hvis AAP går over i uføretrygd

Får du uføretrygd i stedet for å gå tilbake i jobb, er situasjonen en annen. AFP-tilskottsloven § 8 sier at AFP ikke ytes til den som etter fylte 62 har mottatt uføretrygd. Er du under 62 når uføretrygden begynner, må du si fra deg uføretrygden senest den måneden du fyller 62 hvis du vil ha AFP. Er du i en slik overgang, er forskjellen på AAP og uføretrygd en god start.

Slik får du avklart situasjonen din

Har du AAP og nærmer deg 62, er det best å få svar tidlig. Ta kontakt med Fellesordningen for AFP og be om en vurdering av treårsperioden din. Ha med oversikt over hvilke perioder du har hatt sykepenger og AAP, hvor stor stilling du har hatt, og om arbeidsgiveren har tilrettelagt.

Les også om aktivitetsplikten under AAP, siden arbeidsrettet aktivitet kan gi deg delvis arbeid som også teller i AFP-sammenheng, og vilkårene for AFP i privat sektor.

Kort oppsummert

• AAP-perioder kan telle innenfor grensen på 104 uker fravær i treårsperioden før uttak.
• Du må være ansatt i en AFP-bedrift under hele AAP-perioden og frem til uttaket.
• Overskrider du 104 uker, eller blir ansettelsen avsluttet, faller AFP-retten som regel bort.
• Jobber du mer enn 20 prosent, regnes du som å være i arbeid.
• Går AAP over i uføretrygd, gjelder egne regler om uføretrygd og AFP, og uføretrygd etter fylte 62 stenger for AFP.