Kan adressen til barnet sperres i Folkeregisteret?
Ja, adressen til barnet kan sperres i Folkeregisteret. Opplysninger som er gradert etter beskyttelsesinstruksen skal sperres i registeret. I barnevernssaker er det barnevernstjenesten som beslutter graderingen. Er opplysningene gradert som strengt fortrolige, kan de bare utleveres etter en søknad som barnevernstjenesten eller politiet avgjør. En sperre i Folkeregisteret er noe annet enn at nemnda vedtar skjult adresse overfor foreldrene.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva sperring i Folkeregisteret betyr
Folkeregisteret er det offentlige registeret over hvem som bor hvor. Adresse er i utgangspunktet ikke taushetsbelagt. Folkeregisterloven § 9-1 sier uttrykkelig at taushetsplikten ikke omfatter fullt navn, fødselsdato og adresse. Derfor kan mange myndigheter, selskaper og privatpersoner få vite hvor en person bor, og det er nettopp dette en sperre skal stoppe.
Det spesielle sikkerhetsnivået kalles gradering. Registrerte opplysninger som er gradert i medhold av beskyttelsesinstruksen, skal sperres i Folkeregisteret (folkeregisterloven § 10-4 første ledd). Du kan lese om nivåene i adressesperre kode 6 og 7. Hvilke vilkår som må være oppfylt for hvert nivå, står i beskyttelsesinstruksen. Den har jeg ikke gått gjennom her, så jeg skriver ikke noe om terskelen.
Hvem som bestemmer
Loven deler ansvaret etter hva slags sak det gjelder. I barnevernssaker besluttes gradering av barnevernstjenesten. I andre saker treffer politiet beslutningen. Er det barnevernet som har saken, må du derfor henvende deg til barnevernstjenesten, ikke til politiet. Har barnet vært utsatt for trusler utenfor en barnevernssak, er det politiet.
Folkeregisteret endrer ikke noe på eget initiativ. Endringer i beslutningen om gradering registreres etter melding fra barnevernstjenesten eller politiet. Fosterforeldre kan derfor ikke selv sørge for sperren, men de kan ta opp behovet med saksbehandleren og forklare hva de frykter. Loven sier ikke hvem som kan be om en gradering, og den setter ingen frist for hvor raskt barnevernstjenesten må svare.
Hvem som likevel kan få adressen
For det strengeste nivået, strengt fortrolig, gjelder en særregel. Slike opplysninger kan bare utleveres etter søknad som avgjøres av politiet eller barnevernstjenesten (§ 10-4 tredje ledd). Det er altså ikke slik at alle offentlige etater kan hente adressen fritt. Hvem som kan få utlevert opplysninger på de andre nivåene, avhenger av regler i forskrift og beskyttelsesinstruksen, som jeg ikke har gått gjennom.
Hva Folkeregisteret og andre kan se
Registermyndighet i første instans er skattekontoret (folkeregisterloven § 1-3). Offentlige myndigheter og virksomheter, finansforetak og private virksomheter med lovpålagte oppgaver kan få utlevert ikke-taushetsbelagte opplysninger, og andre private kan få opplysninger om navngitte personer (§ 10-1). Når adressen er sperret, er opplysningen ikke lenger i denne gruppen. Den registrerte har samtidig rett til å vite hvilke søk som er gjort på egen person, med enkelte unntak, blant annet for pressen. Hvordan det fungerer for et barn som bor i fosterhjem, sier ikke loven noe om.
Tenk gjennom hvor adressen ellers står. Skolen, fastlegen, banken og abonnementer er utenfor registeret, og en sperre i Folkeregisteret endrer ikke hva disse har registrert. Be saksbehandleren gå gjennom hvem som bør få beskjed, og hva som skal stå i barnets papirer.
Skjult adresse og sperre i Folkeregisteret er to ulike ting
Barnevernsloven har en egen regel om at nemnda kan bestemme at foreldrene ikke skal ha rett til å vite hvor barnet er. Det krever sterke og spesielle grunner (§ 7-2 tredje ledd). Det er et vedtak som retter seg mot foreldrene i saken, og det kan klages inn for nemnda.
En sperre i Folkeregisteret retter seg mot alle som kan søke i registeret. Den kan forekomme uten at foreldrene har fått vedtak om skjult adresse, og motsatt. Begge kan være aktuelle samtidig, for eksempel når det er fare for at barnet blir oppsøkt. En sperre erstatter ikke vedtaket om skjult adresse, og vedtaket sørger ikke for at registeret stenges.
Hva du bør gjøre først
Skriv ned hva som har skjedd og hvorfor adressen er et problem: trusler, meldinger eller forsøk på å finne barnet. Gi opplysningene til saksbehandleren, og be om at det blir svart skriftlig på om barnevernstjenesten vil vurdere en gradering. Er det akutt fare, er det politiet du ringer, ikke barnevernet. Har barnet et besøksforbud mot en bestemt person, står det mer om det i adressesperre og søknad.
fosterforeldrene Hanne og Karim
Hanne og Karim har fosterbarnet Selma på ti. Selmas biologiske mor har ved flere anledninger sagt at hun vil «finne dem». De ser at adressen kan slås opp, og de ringer saksbehandleren i barnevernstjenesten og forteller om meldingene og hvor Selma bor.
Barnevernstjenesten vurderer opplysningene og avgjør om det skal gjøres noe med graderingen. Beslutter den det, melder den fra til registermyndigheten, og adressen sperres. Hanne og Karim ber saksbehandleren forklare hva sperren betyr i hverdagen, blant annet for skole og lege. Mor har fortsatt samvær etter nemndas vedtak, men må ta det på et sted som barnevernet bestemmer.
Kort oppsummert
- Adressen kan sperres i Folkeregisteret når opplysningene er gradert etter beskyttelsesinstruksen.
- I barnevernssaker er det barnevernstjenesten som beslutter graderingen, i andre saker politiet.
- Strengt fortrolige opplysninger kan bare utleveres etter søknad som politiet eller barnevernstjenesten avgjør.
- Skjult adresse overfor foreldrene (nemnda, § 7-2 tredje ledd) er noe annet enn en sperre i registeret.
- Ta opp behovet med saksbehandleren, og se også folkeregisterloven.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.