§ 73. Dom og anke i vergemålssaker
- Vergemålssaker i retten avgjøres ved dom.
- Personen saken gjelder, vergen, den som begjærte vergemål og nære pårørende etter § 56 kan anke.
- Anken behandles i lagmannsretten.
- Reglene om meddommere fra tingretten gjelder også der.
§ 73. Avgjørelse ved dom. Anke
Denne paragrafen sier hvordan en vergemålssak avsluttes i retten, og hvem som kan bringe saken videre til en høyere domstol. Retten avgjør saken med en dom.
Ankeretten er delt ut til flere. Personen saken gjelder kan anke, og det samme kan vergen hans eller hennes. Den eller de som fremmet kravet om vergemål har også ankerett. I tillegg kommer de som kan begjære vergemål etter § 56 første ledd bokstav b. Etter § 56 er det blant andre ektefelle, samboer, foreldre, nærmeste livsarving og søsken. Kretsen er dermed bred og omfatter nær familie.
Lagmannsretten er ankeinstans. Anken går altså fra tingretten til lagmannsretten. Loven viser til § 70 om rettens sammensetning. Den paragrafen sier at tingretten settes med to meddommere, og at én eller begge kan være fagkyndige som retten selv utpeker. Henvisningen betyr at samme ordning gjelder i lagmannsretten. Vergemålssaker behandles dermed ikke av dommere alene, men sammen med meddommere.
Paragrafen henger sammen med resten av kapittel 9. Sak reises ved stevning fra dem som er nevnt i § 69, og statsforvalteren kan også reise sak. Retten kan avvise saken etter § 74. Etter § 72 skal personen og eventuelt vergen innkalles til hovedforhandlingen. Dommen i en sak om å opprette vergemål eller ta fra en person den rettslige handleevnen, får virkning med en gang, jf. § 75. Etter § 76 bærer staten i utgangspunktet kostnadene ved saken. Dom om fratakelse av handleevnen skal registreres, og det er regulert i § 77.