§ 11-5. Tilbakekall og bortfall av tillatelse
- Tillatelsen faller automatisk bort ved konkurs eller offentlig akkordforhandling.
- Finanstilsynet kan også kalle tilbake tillatelsen i flere andre angitte tilfeller.
- Virksomheten skal avvikles under Finanstilsynets tilsyn når tillatelsen opphører.
- Manglende etterlevelse av pålegg kan lede til at det oppnevnes en administrator.
§ 11-5. Tilbakekall og bortfall av tillatelse
- ikke gjør bruk av tillatelsen innen tolv måneder, gir uttrykkelig avkall på tillatelsen eller har opphørt å drive virksomhet i mer enn seks måneder,
- har fått tillatelsen ved hjelp av uriktige opplysninger eller andre uregelmessigheter,
- ikke lenger oppfyller de vilkår som ble stilt for tillatelsen,
- foretar alvorlige eller systematiske overtredelser av vedtekter for fond som det forvalter, eller av bestemmelser gitt i eller i medhold av lov,
- gjør seg skyldig i mislige forhold som gir grunn til å frykte at en fortsettelse av virksomheten kan skade allmenne interesser, eller
- ikke etterkommer pålegg gitt i medhold av § 11-4.
Paragrafen regulerer to ulike måter en tillatelse kan opphøre på. Første ledd sier at tillatelsen faller bort automatisk hvis forvaltningsselskapet kommer under konkurs eller offentlig akkordforhandling – her trengs ingen egen beslutning fra Finanstilsynet. Andre ledd gir Finanstilsynet adgang til helt eller delvis å kalle tilbake tillatelsen i en rekke andre situasjoner: dersom selskapet ikke tar tillatelsen i bruk innen tolv måneder, gir avkall på den eller har ligget nede i mer enn seks måneder, dersom tillatelsen ble gitt på feilaktig grunnlag, dersom vilkårene for tillatelsen ikke lenger er oppfylt, ved alvorlige eller gjentatte brudd på vedtekter eller regelverk, ved mislige forhold som truer allmenne interesser, eller dersom selskapet ikke følger opp pålegg gitt etter § 11-4.
Når tillatelsen faller bort eller kalles tilbake, skal virksomheten som krever konsesjon avvikles, og Finanstilsynet fører tilsyn med selve avviklingen og kan gi pålegg om hvordan den skal gjennomføres. I praksis er dette den strengeste reaksjonen tilsynet har utenom straff, og brukes typisk etter at mildere virkemidler som pålegg om retting ikke har ført frem. Driver forvaltningsselskapet virksomhet i en annen EØS-stat når tillatelsen faller bort eller trekkes tilbake, skal tilsynsmyndighetene i vertsstaten varsles, slik at investorer også der blir ivaretatt.
Paragrafen bygger direkte videre på pålegg om retting i § 11-4, siden manglende etterlevelse av et slikt pålegg er ett av grunnlagene for tilbakekall. Overholder ikke selskapet et pålegg gitt med hjemmel i tredje ledd, kan Finanstilsynet i tillegg oppnevne en administrator etter § 11-5a for å sikre en forsvarlig avvikling. Bortfall eller tilbakekall av tillatelsen kan også utløse forbud mot utstedelse og innløsning av andeler i visse tilfeller.