§ 1-5. Forskriftshjemler for verdipapirfond

Paragrafen gir departementet fullmakt til å fylle ut verdipapirfondloven gjennom forskrift, uten at loven selv må endres. Fullmakten dekker fire ulike forhold. Departementet kan for det første bestemme at hele eller deler av loven også skal gjelde forvaltning av fond som plasserer midlene i andre formuesgjenstander enn de som ellers ligger til grunn for loven. For det andre kan departementet gi utfyllende regler om virksomhet som allerede er underlagt loven. For det tredje kan forvaltningsselskap som ikke forvalter UCITS, men som i stedet har fått tillatelse eller er registrert etter reglene om alternative investeringsfond, fritas helt eller delvis fra enkelte lovbestemmelser eller forskrifter. For det fjerde kan departementet kreve at forvaltningsselskap for verdipapirfond lenker til prisopplysninger i nettbaserte prisportaler, slik at investorer lettere finner oppdaterte priser.

I praksis er § 1-5 en sikkerhetsventil. Verdipapirfondloven bygger på at et fond i det vesentlige investerer i finansielle instrumenter eller har innskudd i kredittinstitusjon, jf. definisjonen av fond i § 1-2. Skulle nye spareprodukter eller markedsløsninger vokse frem som ikke passer inn i denne rammen, kan departementet ved forskrift strekke loven til å dekke dem, uten å måtte vente på en lovendring i Stortinget. På samme måte gir tredje ledd rom for at mindre forvaltningsselskap, som bare driver med nasjonale eller alternative fond og ikke UCITS, slipper unna enkelte plikter som ellers gjelder alle forvaltningsselskap. Fjerde ledd er praktisk rettet mot forbrukere: lenker til prisportaler gjør det enklere å sammenligne kostnader mellom ulike fond før man investerer.

Bestemmelsen står til slutt i innledningskapittelet og utfyller de andre generelle reglene der. Virkeområdet i § 1-1 sier hva loven gjelder, definisjonene i § 1-2 avgrenser sentrale begreper, og § 1-3 slår fast at fond skal forvaltes av et forvaltningsselskap; forskriftshjemmelen i § 1-5 gjør at disse rammene kan justeres ved forskrift i stedet for ny lovbehandling. § 1-4 presiserer at aksjeloven, allmennaksjeloven og sameigeloven ikke gjelder for verdipapirfond, mens §§ 1-6 til 1-8 er egne, mer spesifikke forskrifts- og gjennomføringshjemler: § 1-6 om behandling av personopplysninger ved autorisasjon av ansatte, § 1-7 om gjennomføring av pengemarkedsfondsforordningen og § 1-8 om forordningen om grensekryssende distribusjon av fond. Sammen viser dette at departementet har fått en rekke verktøy for å holde regelverket oppdatert.