§ 27. Hvem kan drive trafikkskole og førerkortopplæring mot betaling
- Bare offentlig skoleverk og godkjente virksomheter kan gi førerkortopplæring mot betaling.
- Trafikklærere må legge fram politiattest.
- Departementet kan regulere godkjenning, krav til lærere, tilsyn og gebyr i forskrift.
- Brudd kan gi tilbakekall av godkjenning eller tvangsmulkt.
§ 27. Opplæringsinstitusjoner for førerkortrettet opplæring m.m
- gi regler om godkjenning og drift av virksomheter etter første ledd, gjøre unntak fra kravet om godkjenning etter første ledd og gi nærmere regler om gjennomføringen av førerkortrettet opplæring, herunder sette begrensninger for hvilke klasser og emner det kan gis opplæring innenfor,
- stille krav til den som skal gi opplæring mot vederlag og faglig ansvarlig, herunder vilkår for godkjenningen, krav til alder, utdanning, førerkort, edruelighet og helse, tilleggskrav for undervisning i visse klasser, emner eller visse oppgaver, krav til regodkjenning og etterutdanning samt fastsette overgangsordninger,
- gi regler om tilsyn med godkjenningspliktig opplæring, herunder krav til tilsynsmyndigheten og tilsynspersonell samt tilsynssubjektets plikt til å medvirke,
- gi regler om pålegg om retting og stans av virksomheten, advarsel og tilbakekall av godkjenningen, tvangsmulkt og om avbrytelse og underkjenning av opplæring, herunder at undervisning i offentlig skoleverk kan avbrytes og underkjennes,
- gi regler om gebyr for godkjenning og tilsyn.
Reglen sier hvem som kan drive førerkortopplæring mot betaling. Bare offentlig skoleverk og godkjente virksomheter har lov. Virksomheten må ha godkjente trafikklærere og en godkjent faglig leder. Trafikklærere må legge fram politiattest før de kan godkjennes. Det er politiets bekreftelse på at personen er skikket for oppgaven.
Kravet gjelder bare opplæring mot vederlag, altså betaling. Kjøreskoler må derfor ha godkjenning for å ta betalt for kjøretimer og teori. Eksempel: En privatperson som tar betalt for å lære opp en elev til å ta førerkort, uten å høre til en godkjent virksomhet, gjør noe loven ikke tillater. Detaljene står i forskrift, ikke i loven. Departementet kan gi regler om hvordan virksomhetene godkjennes og drives, og gjøre unntak fra godkjenningskravet. Det kan begrense hvilke klasser og emner det gis opplæring i, og stille krav til lærerne, for eksempel alder og helse. Det kan også kreve fornyet godkjenning og etterutdanning.
Departementet kan også regulere tilsyn med opplæringen. Ved brudd kan det gi regler om for eksempel pålegg om retting eller tilbakekall av godkjenningen, og om tvangsmulkt (bot som øker til plikten er oppfylt). Det kan innføre gebyr for godkjenning og tilsyn. Regelverket kan også la undervisning i det offentlige skoleverket bli avbrutt og underkjent.
§ 24 krever at den som kjører motorvogn har førerett og førerkort. Paragrafen her handler om hvem som får lære bort veien dit. Paragrafen om trafikkopplæring følger rett etter og gir departementet myndighet til å fastsette regler om teoretisk og praktisk opplæring mot betaling, blant annet læreplan og godkjenning av lærevogn. § 26 regulerer øvingskjøring og sier at den ikke skal skape fare eller unødig plage for andre trafikanter. § 29 stiller krav til grunn- og etterutdanning for yrkessjåfører, og § 29a har en egen regel for opplæring til utrykningskjøring: bare Politihøgskolen og godkjente kursarrangører kan tilby den.