§ 8. Hva skjer med veggrunnen når en offentlig veg legges ned

Veglova·LOV-1963-06-21-23
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 8

Blir offentlig veg nedlagt, kan vedkomande styremakt gjere vedtak om at veggrunnen heilt ut eller delvis skal nyttast til anna offentlig vegføremål eller til føremon for ferdsla eller dei vegfarande. Som føremon for ferdsla eller dei vegfarande vert òg rekna at bruer, murar, vegstykke eller andre delar av vegen etter vegstyremakta sitt skjønn er verneverdig slik at den bør haldast ved like for komande slekter.
Nedlagd offentleg veg som ikkje blir nytta til anna føremål etter første ledd, kan vedkommande styremakt legge ut til bruk som privat veg etter denne lova.
Blir offentlig veg nedlagt, og veggrunnen ikkje blir nytta til anna føremål etter første ledd, og vegen heller ikkje blir utlagt til privat veg, har eigar av eigedom som støyter til vegen rett til å krevje veggrunnen lagt til eigedomen sin mot vederlag etter skjønn, eller dersom ny veg skal byggast over eigedomen hans, mot frådrag etter skjønn i vederlaget for eigedomsinngrep til slik veg. Støyter fleire eigedomar til vegen, skal moglig tvist om fordelinga avgjerast ved skjønn.
Kilde: Lovdata — Veglova § 8
Hva betyr dette?

§ 8 svarer på hva som skjer med selve veggrunnen når en offentlig veg er lagt ned. Loven gir tre trinn i fast rekkefølge. Først kan vegmyndigheten bruke grunnen til annet vegformål eller til nytte for ferdselen. Deretter kan den legge grunnen ut som privat veg. Til slutt kan naboen kreve å få grunnen mot betaling.

Første ledd gir myndigheten valgfrihet. Grunnen kan brukes helt eller delvis til et annet vegformål, eller til fordel for dem som ferdes. Som slik fordel regnes også at verneverdige bruer, murer eller vegstykker beholdes og vedlikeholdes for «komande slekter». Det er myndighetens eget skjønn (vurdering) som avgjør om noe er verneverdig.

Andre ledd åpner for at en nedlagt veg som ikke brukes til noe annet, legges ut som privat veg etter veglova. Ifølge § 1 er offentlig veg en veg som er åpen for alle og vedlikeholdes av stat, fylkeskommune eller kommune. Alle andre veger regnes som private.

Tredje ledd kommer inn når verken første eller andre ledd er brukt. Da kan eieren av en nabotomt (eiendom som grenser til vegen) kreve å få veggrunnen lagt til eiendommen sin. Eieren betaler vederlag (godtgjørelse) fastsatt ved skjønn. Skal det i stedet bygges en ny veg over eiendommen hans, kan beløpet trekkes fra vederlaget han får for at vegen tar grunn hos ham. Grenser flere eiendommer til vegen, avgjøres en eventuell tvist om fordelingen også ved skjønn.

Reglene om bygging (§ 6) og nedlegging (§ 7) avgjør hvem som bestemmer over vegen. § 8 tar over etter en nedleggelse. § 3, § 4 og § 5 forklarer hvilke veger som er riksveger, fylkesveger og kommunale veger, og en nedlagt veg kan komme fra hver av dem. § 1a beskriver lovens formål, blant annet hensyn til naboer, miljø og andre samfunnsinteresser.

Eksempel: En kommunal veg er lagt ned, og kommunen vil ikke bruke grunnen til noe annet og vil heller ikke gjøre den til privat veg. Eieren av eiendommen ved siden av kan da kreve å få grunnen lagt til sin eiendom, mot vederlag fastsatt ved skjønn.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i veglova →
Gratis vurdering av din sak