§ 32. Ledninger og renner nær offentlig veg

Paragrafen setter en minsteavstand for ledninger og lignende anlegg ved offentlig veg. Kraftledninger og vannledninger er eksempler, men regelen rekker videre, blant annet til renner, taubaner og private skinnegang. Slike anlegg kan ikke legges over, under eller langs vegen nærmere enn 3 meter fra vegkanten uten løyve fra vegmyndigheten. Avstanden måles vannrett.

Vegmyndigheten kan sette en større avstand for bestemte strekninger hvis hensynet til trygg ferdsel, vedlikeholdet eller en mulig senere utbedring av vegen tilsier det. Avstanden kan likevel ikke bli lengre enn byggegrensen for den aktuelle vegen. Reglene gjelder også når en annen lov gir adgang til å føre ledning eller renne over, under eller langs vegen. En slik rett i en annen lov fritar altså ikke fra kravet om løyve.

Andre ledd åpner for at departementet gir forskrift om vilkår for løyve, saksbehandling, fordeling av utgifter og gebyr. Det gjelder løyver etter denne paragrafen og etter § 30. Tredje ledd handler om frister i vedtak om ledningsarbeid: igangsetting og avslutning, fjerning eller flytting av ledninger og istandsetting av veggrunnen. Overskrides en slik frist, kan vegmyndigheten vedta tvangsmulkt (et pengekrav som skal presse fram at fristen overholdes). Vedtaket om tvangsmulkt gir grunnlag for utlegg, og departementet kan gi forskrift om fastsetting, utregning og ettergivelse.

Paragrafen hører sammen med § 30, som krever løyve for bygg og innretninger innenfor byggegrensene og også nevner nettstasjoner og andre bygg som hører til ledninger etter § 32. Er en ledning lagt i strid med reglene, kan vegmyndigheten etter § 34 og § 36 stille krav: endring som forverrer forholdet krever løyve, og vegmyndigheten kan kreve at ledningen tas bort, flyttes eller endres. § 35 regulerer gjenoppbygging hvis anlegget rives eller ødelegges.