§ 63. Søksmålsrett ved varemerkeinngrep

§ 63 avklarer hvem som har rett til å gå til sak om varemerkeinngrep, ikke bare selve merkehaveren. Har noen fått lisens til å bruke et merke, kan lisenshaveren som hovedregel ikke reise søksmål om inngrep uten at merkehaveren sier seg enig, med mindre lisensavtalen sier noe annet. Et unntak gjelder for den som har en eksklusiv lisens: da kan lisenshaveren reise søksmål på egen hånd hvis merkehaveren, etter å ha blitt varslet, ikke selv går til sak innen rimelig tid. De samme reglene gjelder for den som har rett til å bruke et fellesmerke. Ved garanti- eller kontrollmerker er ordningen strengere: bare merkehaveren, ikke den enkelte bruker, kan reise søksmål om inngrep.

I praksis er dette viktig for lisensavtaler i varemerkebransjen: en produsent som har fått enerett til å bruke et merke på et bestemt marked, vil ofte ønske å forsvare merket selv dersom en konkurrent kopierer det, uten å måtte vente på at merkehaveren tar affære. Kravet om varsel til merkehaveren før en eksklusiv lisenshaver kan gå til sak, sikrer at merkehaveren først får sjansen til å ta styringen over egen sak, samtidig som lisenshaveren ikke blir stående uten handlingsrom hvis merkehaveren er passiv. Muligheten til å tre inn som part i en sak som merkehaveren allerede har reist, gjør at flere berørte parter kan få sitt eget krav behandlet i samme rettssak.

§ 63 hører hjemme i kapittel 9 om rettergangsbestemmelser, sammen med reglene om tvungent verneting ved Oslo tingrett i § 62. Reiser en lisenshaver, panthaver eller bruker av fellesmerke søksmål om inngrep, skal dette meldes til merkehaveren etter § 64. § 65 pålegger retten å sende Patentstyret utskrift av dommer i sivile saker om varemerkeregistreringer, slik at utfallet av søksmål etter § 63 blir kjent for registreringsmyndigheten.