§ 11-4. Beslag av varer og transportmidler

Paragrafen gir tollen adgang til å ta beslag, som er et tvangsmiddel i straffesaker. Vilkåret er «skjellig grunn til mistanke» om brudd på straffebestemmelsene i vareførselsloven eller i en annen lov, når bruddet består i at varer føres inn eller ut uten nødvendig tillatelse. Det holder ikke med løs mistanke. Beslaget kan gjelde varer som antas å kunne inndras etter straffeloven kapittel 13, altså tas fra eieren som følge av forholdet. Det samme gjelder transportmidler og andre gjenstander som er brukt ved overtredelsen.

For at beslaget skal kunne gjennomføres, må føreren av transportmidlet kjøre det til det stedet tollen bestemmer. Beslaglagte varer, transportmidler og andre gjenstander skal føres opp nøyaktig og merkes slik at de ikke kan forveksles. Så vidt mulig skal den som hadde gjenstanden, få kvittering. Departementet kan gi forskrift om klage på beslag.

Paragrafen må ses sammen med nabobestemmelsene. Tilbakehold etter § 11-2 og § 11-3 krever ikke mistanke om straffbart forhold, mens beslag gjør det. Hva som skjer etter beslaget, står i § 11-5: Tollen kan oppbevare gjenstandene til det er avgjort om de skal inndras, med mindre de overleveres til politiet eller påtalemyndigheten. Salg etter § 11-6 og destruksjon etter § 11-7 kan også bli aktuelt for beslaglagte varer. Paragraf 11-1 gjelder tilbakehold av penger.

Eksempel: Tollen har skjellig grunn til å mistenke at en vare innføres uten påkrevd tillatelse. Føreren får beskjed om å kjøre transportmidlet til stedet tollen bestemmer. Varen og transportmidlet føres opp og merkes, og den som hadde dem, får kvittering.