§ 4-2. Når et medlem kan løses fra riksvalgstyret
- Stortinget kan løse medlemmer på egen anmodning eller ved grove pliktbrudd.
- I særlige tilfeller kan medlemmer løses hvis styret ellers ikke kan gjøre jobben.
- Vanlig flertall ved egen anmodning, ellers to tredjedeler.
- Ved avgang oppnevnes en ny person for resten av perioden.
§ 4-2. Fratreden fra verv som medlem eller varamedlem av riksvalgstyret
Paragrafen sier når Stortinget kan frita et medlem eller varamedlem av riksvalgstyret fra vervet. Det er Stortinget, som oppnevner styret, som også avgjør dette. Det finnes to hovedgrunner. Enten ber medlemmet selv om det av personlige grunner, eller medlemmet har begått grove brudd på pliktene som følger med vervet.
I tillegg åpner andre ledd for å løse ett eller flere medlemmer i særlige tilfeller, hvis det er nødvendig for at styret skal kunne gjøre jobben sin. Da er det ikke personens egen adferd som er poenget, men at styret må kunne fungere.
Kravet til flertall avhenger av grunnen. Ber medlemmet selv om å bli løst, holder vanlig flertall i Stortinget. I alle andre tilfeller kreves to tredjedeler av stemmene. Dermed er det vanskeligere å fjerne noen som ikke selv ønsker det.
Når et medlem eller varamedlem dør eller trer ut, oppnevner Stortinget en ny person for resten av perioden. Perioden er fire år, som § 4-1 forklarer.
Eksempel: Et varamedlem ber om å bli løst fra vervet av personlige grunner. Stortinget kan da vedta det med vanlig flertall. Mener Stortinget derimot at et medlem har krenket sine plikter grovt, og medlemmet ikke selv ber om det, trengs to tredjedeler.
De øvrige valgorganene, i § 4-3, § 4-4 og § 4-5, velges av fylkestinget eller kommunestyret selv. Riksvalgstyret, som § 4-1 regulerer, oppnevnes av Stortinget for fire år, og det er også Stortinget som løser medlemmene fra vervet etter denne paragrafen.