§ 4-1. Riksvalgstyret: oppnevning, sammensetning og oppgaver
- Stortinget oppnevner riksvalgstyret etter hvert stortingsvalg for fire år.
- Styret behandler valgklager og skal arbeide uavhengig av Stortinget.
- Fem medlemmer, der lederen og to til er dommere.
- Politikere kan ikke oppnevnes, og kandidater må gå ut.
§ 4-1. Riksvalgstyret
- medlemmer av regjeringen
- representanter og vararepresentanter til Stortinget
- medlemmer og varamedlemmer av fylkesting og kommunestyrer
- statssekretærer og politiske rådgivere i departementene og på Stortinget.
Riksvalgstyret er et eget organ som behandler klager på valg. Stortinget oppnevner det etter hvert stortingsvalg, og det sitter i fire år regnet fra 1. januar det andre årsskiftet etter valget. Selv om Stortinget oppnevner det, skal styret arbeide uten å være underlagt Stortinget.
Styret behandler klager etter § 16-1, og loven peker på bokstavene a til e, g og h der. Den paragrafen forteller hva det kan klages på, blant annet brudd på valgreglene og valgoppgjøret til distriktsvalgstyret, fylkesvalgstyret og valgstyret.
Styret har fem medlemmer. Lederen og to av de andre er dommere. Det er tre felles varamedlemmer for dommerne og to for de øvrige. Alle kan oppnevnes på nytt. Enkelte kan ikke sitte i styret, blant annet regjeringsmedlemmer og stortingsrepresentanter, og heller ikke folk som sitter i fylkesting eller kommunestyre. Den som selv stiller til et av valgene loven gjelder, må gå ut av styret. Eksempel: Et medlem av riksvalgstyret bestemmer seg for å stille på en liste ved kommunestyrevalget. Da må medlemmet gå ut av riksvalgstyret.
Departementet oppnevner et sekretariat som forbereder sakene for styret. Sekretariatet arbeider uavhengig når det gjør sakene klare. Det er Stortinget som bestemmer godtgjøringen til medlemmene og varamedlemmene.
Hvordan et medlem kan fratre, står i § 4-2. De øvrige valgorganene er regulert i § 4-3, § 4-4 og § 4-5: distriktsvalgstyre ved stortingsvalg, fylkesvalgstyre ved fylkestingsvalg og valgstyre i kommunen. De tre siste velges av fylkestinget eller kommunestyret, mens riksvalgstyret oppnevnes av Stortinget.