§ 13-1. Mandatfordelingen ved kommunestyrevalg og listestemmer

Paragrafen legger valgoppgjøret ved kommunestyrevalg til valgstyret og forklarer hvordan mandatene fordeles mellom listene. Grunnlaget er hver lists listestemmetall i kommunen.

Delingsmetoden er Sainte-Laguë (en metode som deler ut mandater ett og ett) med 1,4 som første delingstall. Loven viser til § 11-4, som beskriver metoden for stortingsvalg: listens tall deles på 1,4, 3, 5, 7 og så videre. Listen med høyest kvotient (svaret på delestykket) får første mandat, neste høyeste får neste, og så videre. Ved lik kvotient går mandatet til listen med flest stemmer, og er de også like, trekkes det lodd.

Det som gjør kommunestyrevalg spesielt, er hvordan stemmene regnes om. Hver stemme en liste har fått, teller som like mange listestemmer som det er plasser i kommunestyret. Deretter justeres tallet for personstemmer gitt til kandidater på andre lister. Slike stemmer kalles slengerstemmer, og hver av dem regnes som én listestemme.

Oppgjøret ender i et antall mandater per liste. Deretter kårer valgstyret de valgte personene (§ 13-2), informerer dem (§ 13-3) og kunngjør protokollen (§ 13-4). Ved stortingsvalg gjør distriktsvalgstyret tilsvarende jobb etter § 11-4.

Listene får bare mandater her; hvilke personer som får dem, avgjøres i neste trinn. Paragrafen om kåring i § 13-2 viser tilbake hit.

Eksempel: To lister, X og Y, skal dele mandatene. Valgstyret finner først listestemmetallet til hver av dem. Så deles hvert tall på 1,4, 3, 5 og så videre. De høyeste kvotientene på tvers av begge lister gir mandatene, ett for ett, til lista de tilhører.