§ 102a. Formålet med visuminformasjonssystemet (VIS)
- VIS skal gjøre visumbehandlingen enklere og samarbeidet mellom Schengenlandene bedre.
- Systemet skal hjelpe mot forfalskning og gjøre kontroll og identifisering lettere.
- Det skal også lette anvendelsen av EUs asyl- og migrasjonsforordning og bidra til indre sikkerhet.
§ 102a. Formålet med VIS
- forenkle visumsøknadsprosedyrene,
- unngå omgåelse av kriteriene som ligger til grunn for avgjørelsen av hvilken medlemsstat som er ansvarlig for å behandle søknaden,
- forenkle bekjempelsen av forfalskning,
- lette kontrollen ved medlemsstatenes yttergrenser og innenfor medlemsstatenes område,
- forenkle identifikasjonen av personer som ikke fyller vilkårene for innreise eller opphold på medlemsstatens territorium,
- lette anvendelsen av forordning (EU) 2024/1351 om asyl- og migrasjonshåndtering, jf. § 32 fjerde ledd, og
- bidra til å avverge trusler mot den enkelte medlemsstats indre sikkerhet.
Paragrafen forklarer hvorfor VIS finnes. Det overordnede målet er at Schengenlandene skal få en bedre og mer lik visumpolitikk og et bedre samarbeid mellom konsulatene, ved at opplysninger om visumsøknader og avgjørelser lett kan deles mellom landene. Kort sagt skal systemet gjøre visumbehandlingen enklere, styrke samarbeidet, gjøre det lettere å bekjempe forfalskning og bidra til å avverge trusler mot den indre sikkerheten.
Lovteksten deler formålet i delmål som kan grupperes. Noen handler om saksbehandling: enklere søknadsprosesser og å hindre at søkere omgår reglene om hvilket land som er ansvarlig for søknaden. Noen handler om kontroll: å avsløre forfalskning, å gjøre kontrollen lettere ved yttergrensene og inne i landene, og å identifisere personer som ikke oppfyller vilkårene for innreise eller opphold. Ett delmål knytter VIS til EUs forordning om asyl- og migrasjonshåndtering (forordning 2024/1351), og ett gjelder å avverge trusler mot den indre sikkerheten i det enkelte landet.
Forordningen som er nevnt, omtales i § 32 fjerde ledd, der deler av den gjøres til norsk lov. Etter § 32 første ledd kan en søknad om beskyttelse nektes realitetsbehandlet (avvist uten at innholdet i søknaden prøves) hvis et annet land kan kreves å ta imot søkeren etter forordningen. Det er denne anvendelsen VIS skal gjøre lettere. Blant naboparagrafene beskriver § 102 systemets oppbygning, § 102b hva som registreres, § 102c registrering i NORVIS, § 102d at Utlendingsdirektoratet har behandlingsansvar, og § 102e politiets tilgang ved terror og alvorlig kriminalitet. Sistnevnte ligger nær formålet om å avverge trusler mot sikkerheten.