§ 4-10. Factoring

Panteloven·LOV-1980-02-08-2

Kort oppsummert

§ 4-10 gir næringsdrivende adgang til factoring - salg eller pantsettelse av enkle pengekrav.
Avtalen får rettsvern ved tinglysing i Løsøreregisteret.
Rettsvernet viker for den som i god tro har fått eget rettsvern for et konkurrerende krav.
Flere regler om enkle pengekrav gjelder tilsvarende for factoringavtaler.

Lovteksten ordrett

§ 4-10. Factoring

(1) En næringsdrivende kan slutte avtale om avhendelse, avhendelse i sikringsøyemed eller pantsettelse av de enkle pengekrav på vederlag for varer eller tjenester som han har eller får i sin virksomhet eller i en særlig del av denne. Det er ikke nødvendig at skyldnerne blir navngitt.

(2) Avtale som nevnt i første ledd får rettsvern ved tinglysing på den næringsdrivendes blad i Løsøreregisteret. Rett etter slik avtale kan allikevel ikke gjøres gjeldende mot den som i aktsom god tro har ervervet en konkurrerende rett til et krav som omfattes av avtalen, og som har fått rettsvern for sitt erverv etter § 4-5 eller etter lov av 17. februar 1939 om gjeldsbrev § 29.

(3) Bestemmelsene i § 3-5, § 4-4 tredje ledd, § 4-6, § 4-7 og § 4-8 gjelder tilsvarende for avtale etter nærværende paragraf. For næringsdrivende i landbruksnæring gjelder § 3-9 fjerde ledd tilsvarende.

(4) § 3-1 a gjelder tilsvarende for panterett etter denne paragrafen til sikring av lån til finansiering under rekonstruksjonsforhandling etter § 19 i midlertidig lov om rekonstruksjon for å avhjelpe økonomiske problemer som følge av utbrudd av covid-19.

Kilde: Lovdata — Panteloven § 4-10

Hva betyr dette?

§ 4-10 åpner for at en næringsdrivende kan inngå avtale om å selge, overdra til sikkerhet eller pantsette enkle pengekrav på vederlag for varer eller tjenester - dette kalles factoring. Avtalen kan omfatte hele eller deler av virksomheten, og det er ikke nødvendig å navngi hver enkelt skyldner i avtalen. En slik avtale får rettsvern ved tinglysing på den næringsdrivendes blad i Løsøreregisteret. Rettsvernet er likevel ikke absolutt: det kan ikke gjøres gjeldende overfor noen som i aktsom god tro har ervervet en konkurrerende rett til samme krav og selv har skaffet seg rettsvern for sitt erverv, enten etter de vanlige reglene om rettsvern for enkle pengekrav eller etter tilsvarende regler i gjeldsbrevloven.

I praksis brukes factoring når en bedrift trenger likviditet raskt: i stedet for å vente på at kundene betaler fakturaene sine, kan bedriften overdra eller pantsette disse fordringene samlet til et factoringselskap eller en bank mot at den får utbetalt penger med en gang. Fordi det ikke er nødvendig å navngi hver skyldner, kan avtalen dekke hele eller deler av en løpende fakturamasse, for eksempel alle fordringer en bedrift har eller får mot sine kunder i en bestemt del av virksomheten.

Tredje ledd viser til flere andre bestemmelser som gjelder tilsvarende for factoringavtaler: § 4-6 om panthaverens rådighet over det pantsatte kravet, § 4-7 om innskrenkninger i denne rådigheten, og § 4-8 om avregning dersom et pantsatt krav avhendes før forfall. For næringsdrivende i landbruket gjelder i tillegg reglene om driftstilbehør i landbruksnæring tilsvarende. Fjerde ledd knytter i tillegg reglene om pant til sikring av lån til finansiering under rekonstruksjonsforhandling til bestemmelsen her; dette var en midlertidig ordning som ble innført i forbindelse med covid-19-pandemien.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i panteloven →