§ 5-21. Sammenstilling av opplysninger og automatiske avgjørelser

Paragrafen gir namsfogden to verktøy knyttet til databehandling. For det første kan namsfogden sette sammen personopplysninger som allerede er hentet inn, når det trengs for arbeidet. Loven nevner kontroll, veiledning, analyse og statistikk som eksempler på slike formål. For det andre kan namsfogden avgjøre saker helt automatisk, uten at et menneske er med på selve avgjørelsen. Den muligheten er underlagt flere vilkår.

Vilkårene for automatiske avgjørelser er strenge. Behandlingen må sikre at partene får forsvarlig saksbehandling og at reglene om personvern følges. Avgjørelsen kan ikke hvile på skjønn, altså vilkår som krever en vurdering i hvert enkelt tilfelle, med mindre utfallet er utvilsomt. Partene har uansett rett til å få avgjørelsen overprøvd av et menneske (manuell overprøving). Eksempel: Er det åpenbart at vilkårene er oppfylt, kan systemet avgjøre saken alene. Krever saken avveininger og er utfallet ikke klart, må en saksbehandler ta stilling. Nærmere regler om dette kan Kongen fastsette i forskrift, blant annet om formål, hvilke opplysninger som kan brukes og hvem opplysningene kan gjelde.

Paragrafen står blant reglene om namsfogdens saksbehandling, sammen med § 5-19 om namsboken og § 5-20 om innsyn. Nabobestemmelsen § 5-22 gir en egen regel om bruk av innhentede personopplysninger til å utvikle og teste IT-systemer. Andre nære regler handler om hva som skjer med selve saken: § 5-17 om heving og § 5-18 om at en ny kravseier tar over. Kapittel 6 tar for seg tingretten. Der regulerer § 6-3 når retten bruker kjennelse og når den bruker beslutning, § 6-1 tar for seg forholdet til andre regler, og § 6-2 handler om prosessfullmektig.