§ 41. Forbud mot eksport av snus
- Eksport av snus til EØS-land som selv har forbudt salg, er forbudt.
- Reisende kan ta med snus til personlig bruk.
- Definisjonen av snus gjelder bare i denne paragrafen.
- Brudd kan straffes med bøter og føre til beslag.
§ 41. Forbud mot eksport av snus
Paragrafen setter forbud mot å eksportere snus til bestemte land. Det som avgjør, er mottakerlandet. Landet må være med i EØS (Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet), og landet må selv ha innført forbud mot å selge snus. Sender du snus til et EØS-land uten slikt forbud, rammes du ikke av denne paragrafen.
Andre ledd gjør unntak for reisende. Forbudet gjelder ikke snus som en reisende tar med til eget bruk, eller som gave til en annen som skal bruke den selv. Unntaket dekker snus som følger den reisende, og bare når den er ment for personlig bruk.
Tredje ledd definerer snus, og definisjonen gjelder bare i denne paragrafen. Snus er tobakksvarer som er ment til oral bruk (altså i munnen), og som helt eller delvis består av tobakk. Varer som er ment å røykes eller tygges, er ikke snus etter definisjonen. Et produkt uten tobakk faller etter ordlyden utenfor.
Paragrafen står i kapittel 10 om avsluttende bestemmelser, sammen med regler om beslag, straff og forskrifter. Etter § 43 kan tobakksvarer og tobakksutstyr som utføres i strid med loven, holdes tilbake, beslaglegges og destrueres. Snus som sendes ut i strid med § 41, kan dermed rammes av beslag. Etter § 44 straffes den som forsettlig eller uaktsomt bryter forbud i loven, med bøter, og forsøk straffes likt. Et brudd på eksportforbudet er dermed straffbart, også om det skyldes uaktsomhet (slurv, uten at man har villet bryte forbudet). Paragrafen har ingen egen forskriftshjemmel. Departementet kan likevel gi forskrifter og overgangsregler etter § 45. § 42 er en annen forbudsregel: departementet kan forby innførsel og salg av bestemte produktkategorier når det er nødvendig for folkehelsen. Denne handler om innførsel og salg, mens § 41 handler om eksport. Tilsynsansvaret er regulert i § 35, som viser til § 41.
Eksempel: En næringsdrivende sender et parti snus til et land i EØS som har forbudt salg av snus. Det er forbudt eksport etter første ledd, og partiet kan beslaglegges. En reisende som tar med noe snus til eget bruk på tur til det samme landet, er derimot unntatt.