§ 10. Krav om miljøvennlig teknikk og trygge produkter

Paragrafen stiller krav til hvilken metode og hvilke stoffer en virksomhet på Svalbard skal velge. Utgangspunktet er at den skal bruke den arbeidsmåten som belaster naturen minst. Bare tunge økonomiske hensyn til en virksomhet som allerede er i gang, kan gjøre at et annet opplegg velges - og da bare når en helhetlig miljøvurdering viser at det er forsvarlig. Andre ledd stiller et tilsvarende krav til kjemikalier og bioteknologiske produkter: stoffer som kan skade naturen, skal byttes ut med tryggere alternativer, med samme unntak for etablert drift med tung økonomisk vekt.

I praksis merkes paragrafen når myndighetene behandler søknader om tillatelse til virksomhet, for eksempel innen reiseliv, bygg eller ressursuttak. Søkeren må vise at det valgte opplegget er det som skåner naturen mest, eller begrunne hvorfor et rimeligere, men mer belastende alternativ likevel bør velges fordi den økonomiske situasjonen for en løpende drift tilsier det. Samme logikk gjelder produktvalg: kjemikalier og biologiske hjelpestoffer som kan gjøre skade, må byttes ut med mindre risikable varianter så langt det er praktisk mulig for virksomheten å bære kostnaden ved det.

Paragrafen står i kapitlet om aktsomhetsplikt og prinsipper for myndighetsutøving. § 6 slår fast at prinsippene i dette kapitlet skal legges til grunn når myndighetene bruker loven, og at praktiseringen samlet sett skal stemme med disse retningslinjene. § 7 legger til grunn et føre-var-prinsipp der kunnskapen om virkninger er mangelfull, § 8 krever at myndighetene ser på den samlede belastningen naturen og kulturminnene utsettes for, og § 9 fastslår at den som forurenser eller skader naturen, skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skaden. Paragrafen her utfyller disse ved å stille et konkret krav til teknikk- og produktvalg, mens § 5 pålegger alle som oppholder seg eller driver virksomhet på Svalbard en mer generell aktsomhetsplikt om å vise hensyn og opptre varsomt.