§ 34. Betinget fengsel: fullbyrdingsutsettelse og prøvetid

Paragrafen er grunnregelen for betinget fengsel. Retten dømmer til fengsel, men kan la hele eller deler av straffen vente i en prøvetid. Er bare en del utsatt, må den delen som skal sones, være minst 14 dager. Prøvetiden er normalt to år. Den kan være lengre, men ikke over fem år, når det er gjentakelse eller andre særlige forhold. Den regnes fra dagen endelig dom er avsagt.

Grunnvilkåret er at den domfelte ikke begår en ny straffbar handling i prøvetiden. I tillegg kan retten sette særvilkår (tilleggskrav) etter §§ 35 til 37. Den siktede skal så vidt mulig få si sin mening før særvilkårene fastsettes.

Særvilkårene gir retten et bredt verktøy. Etter § 35 skal retten pålegge erstatning og oppreisning som den fornærmede krever og den domfelte har evne til å betale. Er tapet godt klarlagt, kan retten sette slikt vilkår uten at noen har bedt om det. Etter § 36 kan den domfelte pålegges å melde seg for politiet. Perioden er ett år hvis ikke retten bestemmer noe annet, og løper fra dommen er rettskraftig. Har den domfelte tilstått, kan meldeplikten starte straks. § 37 lister opp mange andre vilkår, for eksempel krav om bosted eller arbeid, rusprøver, behandling eller møte i konfliktråd. Retten kan også sette andre vilkår den finner hensiktsmessige. § 38 gir Kongen hjemmel til forskrift om gjennomføringen, blant annet om narkotikaprogram med domstolskontroll.

Sammenhengen med resten av kapittelet: fengsel kan bare idømmes når straffebudet sier det (§ 31). Fengsel kan kombineres med blant annet samfunnsstraff eller bot (§ 32). For lovbrytere under 18 år er ubetinget fengsel bare aktuelt når det er særlig påkrevd (§ 33). Overordnet står andre reaksjoner i § 30. Paragrafen er dessuten vist til fra § 60 om straffutmålingsutsettelse og § 93 om foreldelse av idømt frihetsstraff.