§ 122. Grov etterretningsvirksomhet mot statshemmeligheter

Paragrafen er den skjerpede varianten av etterretningsvirksomheten i § 121. Straffen er fengsel inntil ti år, mot bot eller inntil tre år i grunnvarianten. Loven gir ingen fast definisjon av «grov», men peker på tre forhold som særlig skal telle.

Det første forholdet gjelder hvem gjerningspersonen er. Tilhører vedkommende toppen av staten, som regjeringen, Stortinget eller Høyesterett eller den øverste sivile eller militære ledelsen, taler det for at forholdet er grovt. Det andre er hensikten: at opplysningen skulle røpes for en fremmed stat eller en terrororganisasjon. Det tredje er følgene: at en avsløring ville ha gjort betydelig skade. Siden loven sier «særlig», er listen ikke uttømmende, og andre forhold kan også trekke i samme retning.

Paragrafen må leses sammen med § 121, som beskriver selve innhentingen, og med § 124, som har en tilsvarende grovhetsregel for avsløring. Der er momentene noe annerledes: at gjerningspersonen fikk hemmeligheten fortrodd gjennom jobben sin, og at den faktisk er avslørt for en fremmed stat eller terrororganisasjon. Her holder det derimot at hensikten var å avsløre den, mens skaden bare må ha vært et mulig resultat. Strafferammen er også lavere her (ti år) enn i § 124 (15 år). I nærheten ligger § 123 om avsløring, § 125 om uaktsom avsløring og § 126 om annen ulovlig etterretning.

Eksempel: En toppleder i forsvaret samler inn hemmelig informasjon om beredskapen, med en plan om å gi den videre til en fremmed stat. Både stillingen og hensikten trekker mot at innhentingen er grov etter § 122, og gjerningspersonen risikerer fengsel inntil ti år.