§ 30. Krav, opplysningsplikt og etteroppgjør ved uførepensjon
- Medlemmet må selv søke om midlertidig uførepensjon eller uførepensjon, som hovedregel innen ti år etter fratreden.
- Søkeren plikter å gi opplysninger og kan pålegges legeundersøkelse betalt av Pensjonskassen.
- Endringer i inntekt og andre forhold skal meldes fortløpende, og feil utbetaling gjøres opp i et etteroppgjør.
- For mye utbetalt kan kreves tilbake uansett skyld, og kan trekkes i senere pensjonsutbetalinger.
§ 30
Ingen får midlertidig uførepensjon eller uførepensjon automatisk - medlemmet må selv sette fram et krav. Fristen er ti år etter at vedkommende fratrådte med rett til hel eller delvis pensjon, eller fikk permisjon uten lønn eller med redusert lønn. Gjelder kravet den særskilte uførepensjonen etter § 27 femte ledd - altså for den som har fratrådt med oppsatt alderspensjon og senere får uføretrygd fra folketrygden - løper fristen i stedet fra det tidspunktet uføretrygden ble innvilget.
Den som søker, må gi Pensjonskassen de opplysningene og dokumentene som trengs for å vurdere kravet, og kan bli pålagt en legeundersøkelse som Pensjonskassen selv betaler. Plikten stopper ikke ved innvilgelsen: mottakeren må løpende melde fra om endringer som kan ha betydning for retten til pensjon, blant annet forventet og faktisk inntekt. Har pensjonisten fått for lite utbetalt, etterbetales differansen samlet. Har vedkommende derimot fått for mye, kan Pensjonskassen kreve beløpet tilbake uansett om noen er å bebreide, og dekke det inn ved å trekke i senere uførepensjon eller alderspensjon. Et slikt tilbakebetalingskrav kan også tvangsinndrives som utlegg.
Fristreglene er knyttet til vilkårene for selve retten til pensjon i § 27, mens etteroppgjøret bygger på beregningen etter § 28. Utbetalingen som følger av et innvilget krav, starter etter tidspunktene som er fastsatt i § 31.