§ 1-1. Hvilke skatter skatteloven gjelder for
- Loven omfatter formuesskatt, inntektsskatt, grunnrenteskatt og tonnasjeskatt, samt naturressursskatt.
- Inntektsskatt deles mellom tre forvaltningsnivåer, formuesskatt mellom to.
- Stortinget kan gjøre unntak fra loven for skatt til staten.
- Nabobestemmelsene i §§ 1-2 til 1-4 sier hvem som pålegger skatt, forbyr særbehandling og utelukker forvaltningsloven.
§ 1-1. Virkeområde
- formuesskatt til stat og kommune
- inntektsskatt til stat, fylkeskommune og kommune
- grunnrenteskatt til staten og naturressursskatt til fylkeskommune og kommune
- tonnasjeskatt til staten
Paragrafen sier hvilke skatter skatteloven dekker, og hvem som får pengene. Formuesskatt (skatt på det du eier, minus gjeld) tilfaller både stat og kommune. Inntektsskatt (skatt på det du tjener) fordeles på stat, fylkeskommune og kommune. Grunnrenteskatt (skatt på overskudd fra utnyttelse av naturressurser) er en ren statsskatt, mens naturressursskatt går til fylkeskommune og kommune. Tonnasjeskatt (en særskatt for skip, regnet etter skipets størrelse) går til staten.
Andre ledd åpner for at Stortinget kan gjøre unntak fra loven når det gjelder skatt til staten. Det betyr at statsskattene kan justeres av Stortinget selv, mens kommuner og fylkeskommuner trenger eget lovgrunnlag for å avvike fra reglene. Skal du finne ut om en skatt hører under skatteloven, er første spørsmål om den er en av de fire typene som er nevnt her, og hvem som mottar den.
Paragrafen åpner kapittelet med alminnelige bestemmelser. Neste paragraf, § 1-2, sier at kommunestyret pålegger skatt til kommunen. Deretter forbyr § 1-3 kommunestyre og fylkesting å gi enkelte skattytere særbehandling, for eksempel lavere eller høyere satser enn andre, uten hjemmel i loven. Til slutt slår § 1-4 fast at forvaltningsloven ikke gjelder for saksbehandlingen etter skatteloven. Til sammen får du et bilde av hvilke skatter loven dekker, hvem som pålegger dem, at reglene skal være like for alle, og at saksbehandlingen følger egne regler.
Eksempel: En kommune får en del av inntektsskatten som innbyggerne betaler, men ikke hele. Staten og fylkeskommunen får også hver sin del. Av formuesskatten får derimot bare staten og kommunen en del, så fylkeskommunen står uten.