§ 3-5. Sammenstilling, profilering og automatiske avgjørelser hos skattekontoret

§ 3-5 gir skattekontoret et rettslig grunnlag for å koble sammen opplysninger om enkeltpersoner som allerede er samlet inn til andre formål. Sammenstillingen kan brukes til kontroll, veiledning, analyse og statistikk, men bare når det trengs for arbeidet skattekontoret gjør. Opplysningene kan også brukes til profilering - det vil si å systematisere data om en person for å vurdere eller forutsi noe ved vedkommende - men bare når dette er nødvendig for å rette innsatsen mot tiltak som gjør at flere følger reglene i loven. Uansett formål skal ikke flere personer kunne identifiseres, og ikke mer nøyaktig, enn det oppgaven faktisk krever.

Paragrafen åpner også for at skattekontoret kan la en maskin treffe hele avgjørelsen, uten at et menneske vurderer saken først. Det stilles likevel krav: behandlingen skal være forsvarlig og ta vare på personvernet til den det gjelder. Der loven eller en forskrift bygger på et skjønnsmessig vilkår, kan avgjørelsen bare tas automatisk hvis svaret er helt opplagt - er det tvil, må et menneske inn i bildet. Den som får en automatisk avgjørelse mot seg, kan alltid kreve at et menneske går gjennom saken på nytt. I tillegg tillater bestemmelsen bruk av det som kalles særlige kategorier av personopplysninger, som opplysninger om helse eller religion, når det trengs for de samme formålene. Departementet kan gi utfyllende regler om hvem det kan samles inn slike opplysninger om, og hva de kan brukes til.

Bestemmelsen er en av flere personvernregler i lovens tredje kapittel. § 3-1 slår fast at forvaltningsloven gjelder som utgangspunkt, med de særreglene skattebetalingsloven selv har. § 3-2 pålegger alle som har verv eller oppdrag etter loven, samme taushetsplikt som gjelder når kravene i sin tid ble fastsatt. § 3-4 gir skattekontoret rett til å be folkeregistermyndigheten om opplysninger som trengs i arbeidet. Et par paragrafer senere finnes en beslektet regel: § 3-6 tillater at skattekontoret bruker opplysninger det allerede har, til å bygge og prøve ut IT-systemer, dersom det ikke er mulig eller er svært tungvint å bruke anonyme eller oppdiktede data i stedet. Utenfor kapittel 3 viser reglene hva personopplysningene til slutt kan lede til: § 1-3 slår fast at et beløp som må betales tilbake etter en retting, regnes som et skatte- og avgiftskrav, og § 1-4 gjør slike krav til tvangsgrunnlag for utlegg. § 2-1 åpner for at departementet kan legge skattekontorets oppgaver til en annen innkrevingsmyndighet.