§ 410. Farlig reisegods om bord på skip
- Bortfrakteren kan nekte farlig reisegods om bord.
- Kommer det likevel om bord uten at bortfrakteren kjente det, kan det losses, uskadeliggjøres eller ødelegges uten erstatning.
- Det samme gjelder hvis faren oppstår først senere.
- Passasjerens opplysningsplikt står i § 409.
§ 410. Farlig reisegods
Paragrafen gir bortfrakteren (den som driver transporten) to verktøy mot farlig bagasje. Første ledd lar bortfrakteren si nei til reisegods som kan utgjøre en fare eller gi vesentlig ulempe for folk, skipet eller annen last. Nekten kommer altså før bagasjen er om bord. Retten er en begrensning i passasjerens ellers frie adgang til å ta med reisegods i rimelig mengde, slik § 409 beskriver.
Andre ledd gjelder når farlig reisegods er kommet om bord uten at bortfrakteren kjente egenskapene. Bortfrakteren kan da, ut fra situasjonen, losse det, gjøre det ufarlig eller ødelegge det. Bortfrakteren slipper å erstatte tapet som følger av dette. Sikkerheten om bord teller altså mer enn verdien av bagasjen.
Unntaket gjelder også når bortfrakteren kjente reisegodset fra starten. Oppstår det underveis en så alvorlig fare eller ulempe at det ikke er forsvarlig å ha det om bord, kan de samme tiltakene brukes, fortsatt uten erstatningsplikt. Eksempel: Bortfrakteren godtok et stykke reisegods ved avreise. Senere viser det seg at det truer de andre om bord. Bortfrakteren kan da losse eller uskadeliggjøre det uten å betale for tapet.
Paragrafen må leses sammen med § 409. Etter § 411 kan passasjeren dessuten bli ansvarlig for skade som reisegodset har voldt bortfrakteren, når passasjeren selv eller noen passasjeren svarer for, har gjort noe galt eller unnlatt noe. § 412 gir bortfrakteren et annet sikkerhetsmiddel: reisegods som ikke er håndbagasje, trenger ikke utleveres før passasjeren har betalt.