§ 349. Heving ved forsinkelse og kontraktsbrudd i reisebefraktning

Paragrafen gir den som har bestilt transport av last på en enkelt reise (reisebefrakteren) en mulighet til å gå ut av avtalen hvis skipssiden (reisebortfrakteren) svikter. Å gå ut av avtalen på denne måten kalles å heve. Retten gjelder både ved forsinkelse og ved andre typer brudd, men bruddet må være vesentlig. Små avvik gir ikke hevingsrett.

Retten har to begrensninger. Når lasten er om bord, kan ikke reisebefrakteren heve hvis lossing av lasten ville skade eller sterkt komplisere situasjonen for andre som har last på samme skip. Ved konsekutive reiser (flere reiser etter hverandre under samme avtale) kan man ikke heve én enkelt reise med mindre den reisen har liten betydning for skipssiden sammenlignet med de reisene som gjenstår. Da må man i praksis vurdere helheten i avtalen, ikke bare den ene turen.

Det er også en tidsfrist. Reisebefrakteren må si fra om hevingen uten ugrunnet opphold (uten unødig forsinkelse) etter at man må anta at han eller hun kjente til bruddet. Venter man for lenge, faller retten til å heve bort. Eksempel: en reisebefrakter vet at skipet er vesentlig forsinket, men sier ingenting og lar avtalen gå videre. Senere kan han eller hun trolig ikke bruke forsinkelsen som grunn til å heve.

Paragrafen må leses sammen med nabobestemmelsene. § 348 gir reisebefrakteren en egen hevingsrett hvis skipet ikke er klart for lasting innen en avtalt frist (kanselleringstid). § 349 er bredere og fanger opp andre brudd og forsinkelser. Om skipet går tapt eller ikke lar seg sette i stand, regulerer § 350 hva som skjer med reisen. § 351 gir erstatningsregler for tap ved forsinkelse eller annet brudd, så langt tapet ikke dekkes av § 347. Heving og erstatning er dermed to ulike spor. § 347 gjelder tap av og skade på lasten samt forsinket utlevering. Til slutt speiler § 353 hevingsretten for skipssiden, som kan heve når reisebefrakteren kan trekke seg uten erstatningsansvar.