§ 10-3. Stans av erverv av virksomhet

Den lar regjeringen (Kongen i statsråd) stanse et erverv eller sette vilkår for hvordan det gjennomføres. Terskelen er at ervervet kan utgjøre en risiko for nasjonale sikkerhetsinteresser som ikke er ubetydelig. Dette er en skjønnsmessig vurdering, og loven gir ingen tall eller faste grenser for den.

Vedtaket kan også komme etter at kjøper og selger har inngått en avtale. Avtalen stopper altså ikke staten. Fattes det ikke noe vedtak, skal departementet gi erververen beskjed om det. Da vet erververen at saken er avklart.

Et slikt vedtak har status som særlig tvangsgrunnlag, og det følger av tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 13. Nærmere regler om stans kan gis i forskrift.

Bestemmelsen bygger på § 10-1. Der må den som vil kjøpe en kvalifisert eierandel, melde fra. Terskelen er en tredjedel av kapitalen eller stemmene, og betydelig innflytelse regnes også med. § 10-2 om behandling av meldingen viser hit. Etter § 10-2 skal mottakeren av meldingen ta stilling til den så raskt som mulig. § 10-4 gjelder deling av informasjon i forbindelse med et erverv. Straffebestemmelsen i § 11-4 viser også til denne paragrafen.

Eksempel: En erverver har meldt fra om et kjøp og har allerede inngått avtale med selgeren. Regjeringen mener kjøpet kan true nasjonale sikkerhetsinteresser og vedtar at ervervet ikke kan gjennomføres. Avtalen står ikke i veien for vedtaket. Regjeringen kan i stedet sette vilkår, og kjøpet gjennomføres da på disse vilkårene. Fattes det ingen vedtak, skal departementet gi erververen beskjed.