§ 10-2. Behandling av melding om erverv av virksomhet

Paragrafen regulerer hva som skjer etter at en melding om erverv er sendt inn etter § 10-1. Mottaker er departementet, eller sikkerhetsmyndigheten når virksomheten ikke hører under noe departement. Mottakeren skal vurdere meldingen uten unødig opphold, og det er en fast ytre frist for svaret. Paragrafen gir altså både en ordensregel om tempo og en regel om hvor lang tid saken kan ta.

Mottakeren kan hente inn synspunkter fra andre relevante organer. Disse kan uttale seg om to ting: hvor stor risiko ervervet kan skape, og om erververen er sikkerhetsmessig til å stole på. Ordningen er en «kan»-regel, så mottakeren er ikke pålagt å spørre.

Fristen for svar er 60 arbeidsdager. Innen den tid skal melderen få vite om ervervet er godkjent, eller om saken sendes videre til Kongen i statsråd etter § 10-3. Fristen begynner å løpe når meldingen er mottatt. Den kan også stoppes. Krever mottakeren skriftlig mer informasjon innen 50 arbeidsdager, står klokken stille til erververen har svart. En forespørsel som kommer senere enn det, stopper altså ikke fristen.

Bestemmelsen ligger midt i kapittel 10. § 10-1 avgjør hvem som må melde og hva som er en kvalifisert eierandel. § 10-3 gir Kongen i statsråd myndighet til å stanse ervervet eller sette vilkår. Bare når mottakeren melder at saken går videre til Kongen i statsråd, kommer § 10-3 i spill. Ellers får melderen beskjed om godkjenning. Kongen kan gi forskrift om hvordan departementene og sikkerhetsmyndigheten behandler meldingene. § 10-4 gjelder deling av informasjon i forbindelse med et erverv av virksomhet.

Eksempel: En melder får et skriftlig krav om flere opplysninger før grensen på 50 arbeidsdager er nådd. Da står fristen på 60 arbeidsdager stille til svaret er mottatt. Kommer kravet etter grensen, løper fristen uavbrutt.