§ 58. Dom om ugyldig årsmøtevedtak: virkning og registrering

Paragrafen sier hva en dom om et årsmøtevedtak betyr. Slår retten fast at vedtaket er ugyldig, eller endrer den det, gjelder dommen for alle som kunne ha reist saken etter § 56. Det er medlemmer, styremedlemmer og daglig leder, og i visse tilfeller de ansatte eller fagforeninger. Dermed unngår man at samme vedtak er ugyldig for én og gyldig for en annen.

Retten kan bare endre innholdet i vedtaket hvis saksøkeren uttrykkelig har krevd det, og retten kan fastslå hvilket innhold vedtaket skulle ha hatt. Uten en slik påstand er alternativet ugyldighet.

Er vedtaket meldt til Foretaksregisteret, må dommen også meldes og registreres der. Foretaket dekker kostnadene.

Eksempel: Et medlem vinner fram med at et årsmøtevedtak var ulovlig. Dommen gjelder da også overfor de andre som kunne ha gått til sak. Ba medlemmet i tillegg om at vedtaket endres, og kan retten si hva det skulle ha vært, kan dommen endre det.

Dommen er sluttpunktet i en rekke bestemmelser. § 56 sier hvem som kan saksøke, og § 57 setter fristen på tre måneder. § 55 om misbruk av mynde og § 54 om vedtektsendring er eksempler på vedtak som kan bli angrepet. Reglene om gransking i §§ 59 til 61 er et annet verktøy for medlemmene: tingretten kan pålegge gransking, og granskerne gir rapport til retten. Det er noe annet enn en dom om ugyldighet, men begge veier går via tingretten.