§ 138. Medlemmenes og styrets ansvar for udekket gjeld
- Kreditorer som ikke fikk dekning, kan kreve medlemmene solidarisk opp til det de har fått utdelt.
- Avviklingsstyrets medlemmer hefter uten beløpsgrense, med mindre de godtgjør forsvarlig opptreden.
- Medlemmene fordeler regressen etter hva hver fikk utdelt.
- Kravet foreldes tre år etter registrering av endelig oppløsning.
§ 138. Ansvar for udekte skyldnader
Paragrafen gir kreditorene en ekstra sikkerhet etter at foretaket er avviklet. Har en kreditor ikke fått dekning etter § 133, og er heller ikke sikret ved at penger ble satt av etter § 135, kan kreditoren gå etter medlemmene. Hvert medlem hefter solidarisk (kreditoren kan kreve hele beløpet fra hvem som helst av dem) opp til verdien av det medlemmet selv fikk utdelt. Et medlem hefter altså aldri for mer enn det medlemmet har mottatt.
Avviklingsstyret står i en strengere stilling. Styremedlemmene hefter solidarisk uten noen beløpsgrense overfor en slik kreditor, med mindre de kan godtgjøre at de har handlet forsvarlig. Det er altså styremedlemmene selv som må sannsynliggjøre dette. Ansvaret kan dermed bli større enn det hver enkelt har fått, siden styremedlemmene ikke har samme tak som medlemmene. Det henger tett sammen med pliktene deres til å dekke gjelden etter § 133 og til å sette av nok penger etter § 135.
Har medlemmene solidarisk måttet dekke en kreditor, fordeles byrden dem imellom (regress) i forhold til hva hver enkelt fikk utdelt. En bestemmelse i lov om gjeldsbrev, § 2 tredje ledd, gjelder tilsvarende. Kravet fra kreditoren foreldes (bortfaller ved tidsavløp) tre år etter at den endelige oppløsningen ble registrert i Foretaksregisteret.
Bestemmelsen bygger på § 135, der utdelingen til medlemmene er regulert, og på § 133 om dekning av gjelden. Beløp som senere viser seg å tilhøre foretaket, behandles etter § 137, og sluttoppgjøret følger reglene i § 136. Utdelingen etter § 135 setter altså taket for hvert medlems ansvar.
Eksempel: Et foretak deler ut restbeløpet til medlemmene, men en kreditor viser seg å ha et krav som verken ble dekket eller sikret. Kreditoren kan kreve hvert medlem for det medlemmet fikk utdelt. Medlemmene kan så gjøre opp seg imellom i forhold til hva hver fikk.